Safari

Dag 1. Eirik, Margrethe, ej, Inger Johanne og hennes opphav dro fra Kampala Tirsdag morning, og satte kursen mot Matshon falls, som ligge i den nordlige delen av Uganda. På veien dro vi innom et kulturminne i Kampala. Her fikk vi blant annet se Verdens største hus, laga av gress. Det var nok ikkje midt i blinken for gressallergien min, men det var verdt det. Guiden fortalte oss at det tidlige Bugands folket, hadde sitt tilholdssted her. Buganda blei senere til Uganda, som landet hete no.

Gress hytte

Turen gikk videre til Matshon fall nasjonalpark. Turen gikk på en til dels humpete veg. Vi kom fril et nydelig hotell ved Nilen rundt kl 7 om kvelden.

Dag 2. Det var klart for game driving. Nasjonalparken er fullt av ville dyr. Ej fikk en følelse av at ej va midt i løvenes Konge filmen, der vi kjørte rundt å så på alt fra Løve til vortesvin. Guiden sa før vi dro, at han ikkje kunne garantere at vi så noe. Vi hadde ikkje noe avtale med dyra, sa han. Men dyr fikk vi se:

Flodhest. Fikk beskjed om a holde meg unna!

Ser du den?

Hvis ikkje: Det e ei love=)

Buffalo. Mange, mange, mange.

Slik ser en elefant ut forfra.

A her e den andre enden. Ser du Maggi?

Uganda--> Min drom-->Din drom?


Båttur på Nilen. Før båten kom, presterte ej å bli forfulgt av ei ape. Den va en meter fra å bite meg. En ganske sjokkerende opplevelse. Det Eirik tenkte på, mens ej sprang for livet va å ta bilde. Vi har altså bevis. Les mer om hendelsen her http://www.eiriksoldal.blogspot.com/

Båten fikk problem. Ej trodde først vi måtte hoppe i livbåtane. Det var ikkje noen livbåt å se, så ej va redd ej måtte bade med krokodille, og flodhesta. Heldigvis klarte båten å komme tilbake til land, uten støre problem.


Krokodill

Vi bytta hotell om kvelden. Det nye hotellet var mega eksotisk. Vi bodde i små hytte. To og to. På altanen på hytta hadde vi utsikt over Nilen. Konge, heilt til det begyndte å regne noe voldsomt. Døra va egentlig bare et mygnett. Så det blei litt vått kan du si. Veien fra hytta til resturangen va ikkje veldig lang, men vi rakk å bli ekstrmt våte på den turen. Vi fikk tross alt en god treretters middag.

Iriciric. Min gode venn, og samboer.

Dag 3: Det var klart for Sjimpanse Tracing. Vi gikk inn i Ugandas djupeste jungel. Stor opplevelse. Sjimpanse e 99 % menneske. Ganske vilt. Dei kom dessverre ikkje ned på bakken, men vi så dei i kikkert. Dei e veldig store. Glad det ikkje va en sjimpanse som fulgte etter meg.

Sjimpansene va oppi trarne. Blei vanskelig a fa tatt bilde.


Turen hjemover blei sterk kost for bilen. Clutshen blei ødelagt, så vi måtte innom et verksted på veien hjem. Der skreiv Inger Johanna, og Maggi bokstava med kroppen i skyggen.

God Jul=)

Safari

Vi var pa Safari fra Tirsdag til Torsdag. Konge. Skal legge ut mer om safarien etter hvert. Stikkord
-Janbavian

Ei travel uke

Det har vert lite blogging fre denna kanten på ei stund no. Beklager for det. Men ej har det travelt. Veldig travelt. Nokke som ej egentlig e glad for. Da blir det lita tid til å tenke. Men no har ej altså satt meg ned. Mandag er fridagen min.

Ka har skjedd siste uka?

Lordag-->Barneprosjekt på Fokus. Etter det dro heile teamet på Garden City. Da ej kom dit følte ej at ej va på en anna planet. Det kunne likegodt vert rike Norge. Dei har alt der: Kino, Bowling, butikka osv. Vi skulle ha bibelgruppe ilag der. Ej hadde opplegget på kameraet mitt, men batteriet sa plutselig stopp. Blei altsa ikkje heilt ferdig. Vi avrunda kvelden med bowling. En Norsk kveld, kan man vel sei.

Søndagà Ej va på Gudstjeneste i ei kirke som hete KPC. Den holder til i et rom på nasojnalstadion. Skal ikkje legge skjul på at valget på å dra hit, var på grunna i noe anna en selve Gudstjenesten. . Stadion e stor. Har kapasitet på 40000 tilskuere. Gressmatta var strøken. Ej tok med meg et gresstrå derfra.

Mandagà--> Min studiedag, men ej va ikkje så gira å å lese så mye. Ej va passasjer med en gutt, som spilte på et storlag her i nærheten. Dei e faktisk i øverste divisjonen her nede. Ej sa at ej spilte fotball, og det blei til at ej fikk være med han på trening. Dei hadde spilt kamp dagen før, så vi spilte ikkje mye fotball. Det va løping, og teknikkøvelsa. Ej må ha sett vilt sliten ut, for ej fikk minst ti spørsmål som det her:

--> Are you tired?
-->Have you eaten today?

Jeje, slik e det å være hvit i et land der omtrent alle e svarte.

Tirsdagà En vanvittig dag. Ej va først på kontoret til kl 3 om dagen, så skulle ej ha Disipelship med en person. Disipelship går ut på at vi skal hjelpe dei til å vokse som kristne. Ganske utfordrende, men ej syns det e spennende. Ej asvslutta kvelden med to bibelgruppe. Da hadde ej verdt vekke fra huset i 16 tima. Ej trodde det va sjukt, men det e vanlig her nede. Verdtsforeldra våre drar tidlig om morningen, og e ofte ikke hjemme før ni om kvelden.

Onsdagà--> Har starta ei fotballgruppe på universitetet. Vi var 15 stk der på Onsdag. Vi hadde det supert. Studentane e midt i examensperioden, så det e bra å få rørt på haudet.


Fredag feira vi bursdagen til en venn av oss. Han hete Robert, og gikk på Hald i fjord. Fikk merke litt av virkeligheten til barn her, da vi satt på en resturang. Den lille ungen ville selge oss ei gammel badevekt, men blei jage vekk av betjeninga. Dei piska han med en sykkelås.

Chogm er ferdig. Vi merka ikkje så mye, bortsett fra at det va lite folk i byen om kvelden. Det va Publick holidag, og mange satt hjemme å så dronninga på tv.






Alice og Sam sin en maned gamle gutt. Sam e lederen var.

Peter og Daniel. Dei bor i huset til Sam. Dei hjelpe til med husarbeidet. Kjempefolk!







Unga pa barneprosjektet.

Okse fobi.

Mange opplevelser den siste tida..

Sondag tok ej meg en tur I nabolaget. Skal ikkje ga langt for man kommer til jordhyttene. En gutt ej gikk forbid spurte meg:
--Why do not white people suffer?

Bra sporsmal, tenkte ej. Gutten va sapass langt fra meg at ej ikkje sa d et som nodvendig a svare pa det sporsmalet. Hvite folk hard et nok vondt dei ogsa, men dei fleste av oss far I alle fall mat. En far ej snakka med, sa at han va fornoyd viss han og familien fikk kveldsmat. Slik er livet for mange her. Dag for dag. Maltid for malted.

Etter ei stund fant ej ogsa noen gutta I omradet, som ej spilte football med. Da ej skulle ga ned til huset der vi bor, kom det plutselig ei okse lopende etter meg. Ej blei jo dodsredd, og sprang alt ej klarte. Noen mannfolk stod a bygde et hus I narheten, sa ej sprang bort til dei. Gjett om dei lo. Hviting med okse etter seg. No ler dei hver gang dei ser meg.




Et anna fenomen her need e at det e loshunda over alt. Ikkje sa veldig artig egentlig. Hunda e konge, men dei skal helst vare skjora fast.


Chogm har komt til Kampala. Noe a merke seg.
à Trafikk politi med hvite dressa.
à Soldata over alt.
àVeiane til byen stenges tidlig om kvelden.

Pa Lordag drar forovrig dronninga hjem igjen. For den tid har vel politiet skifta dressa fleire ganga.

Bursdag ved Lake Victoria.

Over ei uke har gått. Noe som betyr at et nytt blogginlegg fra andre sida av jorda har funnet sin vei ut i det uendelige landskap av datamaskine verden over. Du kan no begynne å nynne på sangen” Trivast best i åpent landskap” Det er i alle fall noe ej har kommt fram til etter seks uker i Uganda. Kampala er et særdeles tettbygd landskap. Det var derfor en enorm befrielse a tilbringe forgje helg på ”leadership” training i Gerenge, like ved den nydelige Victoriasjoen. For en gutt som er vokst opp ved sjoen, for ikkje a si i sjoen var det en virkelig opptur a fa en ordentlig dykkert. Vi bada, og hadde det som fisken i vannet. Naturen utafor Kampala e frodig. Slik du tenke at Afrika skal vare.

I lopet av helga fikk vi mye nyttig trening om kordan vi kan bli bedre ledera. Ej veit ikkje om ej e en typisk leder, men alt kan jo læres. Tror ikkje Stoltenberg va statsminister da han blei fodt heller. Ej hadde forovrig ansvar for sporten på leiren. Noe som gikk stort, selv om den nye vollyballen ej hadde kjøpt hadde sine problemer. Ej og en deltager sprang fleire kilometer for å finne en plass der vi kunne pumpe den opp. Skuffelsen va derfor stor da det viste seg at den hadde hull. Ej va blitt lurt!

Sondag hadde ej bursdag. Blei vekt kl halv seks av resten av teamet. Dei sang bursdagsang. Ej va nokke trøtt, men gla blei ej.

Presanga:
· Kjeks,
· tegneskjerm,
· romantick edition med Titanic, The Beach, og Romeo og Juliet. ( Fordi ej hadde komt i skade for å sei at romantiske filma ikkje e sa verst, og at ej og pappa har sett Nothing Hill ilag.
· Melkesjokolade fra Norge. Ganske imponert over Eirik som ofra et lite stykke av fedrelandet vårt til meg.
· Aafk bokser.
· Nydelig fotoalbum=)
· Fantasi.

Mandag lage ej og Eirik tidenes norske sjokoladekake. Vi fant norske ingridiensa på et supermarked i nærheten. Kaka blei servert til stor begeistring på Fokus – kontoret på Tirsdag. Etter denne store suksessen planlegge vi å starte norsk bakeri i Kampala.

Fredag fikk ej erfare en vesentlig kulturforskjell i forhold til Norge. Lørdag va det meininga et ej skulle rafte i Nilen, som en del av ei ledertrening på universitetet. Da ej fikk meldinga på fredagskvelden om at det va en ”sligth change”(lita forandring), trodde ej at oppmøtetidspunktet va endra. En telefonsamtale fikk imidertidlig stadfesta at oplegget va avlyst. Ej e vant til en direkte språkbruk, men det viktige her e at spraket skal late bra for dei som hore pa.

Gårsdagen va det Fokus- samling for unge Fokusledera. Alle 25 gjestane blei introdusert. Ej skal ikkje skryte på meg å ha verdens beste hukommelse, men likevel: Det e vanskelig å huske navn! En pinlig situasjon som har gjentatt seg i ulike varianta e den her:

Ej treffe en person på universitetet
-Hello.
-Hello.
- How are you?
- Fine thanks. How are you?
- Fine Thanks. Do you remeber me?
- Ej tenke: Kenn e det? Kor møtte ej han?
- Etter noen pinlige secund forklare ej at det e sa mange nye navn her, at det e vanskelig å kunne alle navna.

Til mitt eget forsvar huska ej navna til dei personane ej har hatt mer enn en hei-hade samtale med. Det har verdt mange slike samtale her nede. . Det e vel sånn det e å være ny, der alle e ny for deg, men du e den ene nye for dei andre.

For dei som lure pa om ej har det bra, kan ej sei at det har ej. Noen ganga lengta ej hjem, men ej vil jo var her. Et onske om a lare mer om meg sjolv, og verden gir meg styrke i hverdagen. Gud e ogsa ei klippe a vende seg til.

Ps: Takk til Eirik for lan av bilde. Han e min egen kamramann her nede. Prove a ta bilde sjol me, men idag kjore vi kvalitet=)

Are you ready for Chogm?

Kampala er i spenning. Om to uker arrangeres Ghogm. Et møte mellom Ugandas president, Dronningen av England og tusenvis av delegater. Ugandas regjering, og befolkningen gjør seg klar. Nå skal de vise verden at Uganda er et godt land å bo i. Noe som har resultert i at gatebarn mellom flyplassen Entebbe og hovedstaden Kampala er blitt flyttet vekk. Veien som Dronningen og delegatene skal kjøre å er forbedret. Per dags dato er de veiene, de eneste uten hull i.

Synet på dette storhetsmøtet er mange. En jeg snakket med på bussen en dag sa at det var bra. Nå blir det i alle fall gjort noe. Det blir bygd hoteller, veiene utbedres og gatene blir vasket. Men hva skjer når Dronningen har dratt? Noen ser for seg at gatebarna kommer tilbake, gatene blir skitne, og veiene blir humpete igjen. For de er bare tettet igjen for å holde den helgen Dronningen er her.

Musolini, presidenten i Uganda har aldri hatt det så trevelt med å løse konflikter som nå. Hvert et problem skal ut av verden, fortest mulig. Hvorfor? Jo, Dronningen kommer.

Så hvorfor denne galskapen? Kan ikke dronningen få se hvordan de virkelig er i Uganda. Søppelet langs veiene, de foreldreløse barna og kampen menneskene her kjemper hver dag. Ikke kampen om å bli populær eller godtatt. Men kampn om å overleve til neste dag.

Kanskje hjelper det å spørre seg selv. Hva ville du gjort hvis dronningen av England kom på besøk?

Are you ready for Chogm?

Kampala er i spenning. Om to uker arrangeres Ghogm. Et møte mellom Ugandas president, Dronningen av England og tusenvis av delegater. Ugandas regjering, og befolkningen gjør seg klar. Nå skal de vise verden at Uganda er et godt land å bo i. Noe som har resultert i at gatebarn mellom flyplassen Entebbe og hovedstaden Kampala er blitt flyttet vekk. Veien som Dronningen og delegatene skal kjøre å er forbedret. Per dags dato er de veiene, de eneste uten hull i.

Synet på dette storhetsmøtet er mange. En jeg snakket med på bussen en dag sa at det var bra. Nå blir det i alle fall gjort noe. Det blir bygd hoteller, veiene utbedres og gatene blir vasket. Men hva skjer når Dronningen har dratt? Noen ser for seg at gatebarna kommer tilbake, gatene blir skitne, og veiene blir humpete igjen. For de er bare tettet igjen for å holde den helgen Dronningen er her.

Musolini, presidenten i Uganda har aldri hatt det så trevelt med å løse konflikter som nå. Hvert et problem skal ut av verden, fortest mulig. Hvorfor? Jo, Dronningen kommer.

Så hvorfor denne galskapen? Kan ikke dronningen få se hvordan de virkelig er i Uganda. Søppelet langs veiene, de foreldreløse barna og kampen menneskene her kjemper hver dag. Ikke kampen om å bli populær eller godtatt. Men kampn om å overleve til neste dag.

Kanskje hjelper det å spørre seg selv. Hva ville du gjort hvis dronningen av England kom på besøk?

Endelig=)

Jesus i hverdagen.

Et kristent mote her i Uganda e noe ganske anna enn det ej e vant til. Ikjje bedre. Ikkje darligere. Bare annerledes. Gudstjenestane vare i opp til 3 tima. I lopet av to ei halv ukene vi har vert her, har vi hort noen tala. I lopet av ei anndakt har taleren, satt Prais the Lord opp til hundre ganga. Eller mer. A det e ikkje tull. Det kan ga for seg pa den maten her. Jesus blei fodt av Jomfru Maria. Taleren: Prais the lord. Tilhorerane: Amen. Taleren: Praise the Lord-Amen osv. Det e verfall en god mate a fa folk til a folge med.

Pa Onsdag traff ej en Mann med navn Thomas. Han fortalte eg at da han va 14 ar, va han faktisk dod. Foreldra tok han til sjukehuset, og dei sa han va dod. Familien gjorde klar kista, og begravelse. Men Thomas horte ei stemma som sa: Folg meg. Assa fikk han livspusten igjen. I dag e han 23 ar. Han holder tala, og har gava a helbrede funksjonshemninger. Han gikk forovrig pa same bibelskole som Simon Moriss i England.

Det vlir bedt for vi kjore bil. Opp til fleire ganga i lopet av dagen. Utrolig bra! Trafikken e forovrig sa vill, at a be e ultra nodvendig.

Menneska som ej har mott hittil. Ber ilag med andre i alle situasjona, til alle tider. Der har vi nokke a ta med oss hjem.

Praise the Lord. Amen

Hei.

Nokken daga har gatt. Det som kanskje e av stort interesse e at ej har vaska klar for hand. Forste gang i mitt laanfe liv. Nokke som har resultert i to store gnagsar pa fingrane. jeje. Far at ikkje mamma skal ta av, ma ej kanskje legge te at hushjelpa gjor storste delen av jobben. Men kanskje neste gang klare ej det aleine.

Sondag va det jubeleum for fokus. 35 ar. wehee. Ej fikk i oppgave a vaske alle stolane. Ma sei ej e godt fornoyd med egen innsats.

Ellers e ej a Eirik endelig bosatt med hosten. Ho hadde et virus av et slag. Gutten e ganske tulen, men da passa ej kanskje inn.

For dokke som vil ha litt storre refleksjona, ma ej bare sei at det kommer etterhvert.

Blir nok vanskelig a upploade bilde dessverre.
Har fjorarets ugandafolk noen tips?(sitte pa plenet no)

Mange intrykk.

Forste uka her I Uganda har gatt fort. Foles ut some ej har verdt her lenger. Hver dag bestar av nye intrykk. Mye informasjon har blitt gitt. Ej og Eirik bor fortsatt med Sam(lederen for Fokus). Grunnen til det er at dama som skal vere vertsfamile for oss, kanskje har fatt malaria. Vi flytta inn til ho i dag, I morra, eller I lopet av uka. Det e kanskje det mest facinerende med Uganda hittil. Mye e forholdsvis usikkert, for man e mitt oppi det.

Noe anna som har forandret seg er at Focus kontoret gjerne vil prove ut noe nytt I ar. Det betyr at ej skal jobbe sammen med Margareth I stedet. Vi skal jobbe pa Kyambogo universitet. Eirik og Inger Johanne skal jobbe pa et annet.

Arbeidet vil I hovedsak dreie sego m nokke dei cale care grupper. Det e nokke lignende det vi I Norge kalla Bibelgruppe. Vi skal vare med a starte opp noen slike gruppe. Caregruppa e ei gruppe pa ca 12 persona. Der har man bibelsnakk, og man far et godt forhold til hverandre. Man drar ogsa pa familiebesok til dei i gruppa. Blir ogsa mulighet for sportsaktiviteter med gruppene.

Pa lordagene skal vi vare med pa et child project. Der skal vi etterhvert fa spesifikke oppgaver. Forelopig skal vi vare der for barna, slik de kan bli trygge pa oss. Skal ogsa pa besok til familiane. Prosjekter har over 100 barn. Mange har mista foreldra. Noen har aids. I lopet av uka har vi en studiedag, som vi bruker til a lese pensum. En dag skal vi ha helt fri.

Ej har spilt football med nokken muslima, rett ved siden av Fokus kontoret to daga pa rad no. Utrolig deilig! Ganske varmt, sa ej tar det nokke rolig. Hadde ellers ei enorm regnbye pa sondag. Vi spilte fotball under et telt. Det va overfylt av vann etter 5 min. Goy!

Dagen I dag e faktisk nasjonaldagen her I Uganda. Kan ikke si vi merka sa mye av det. Alt e som vanlig. Mye trafikk, og vanvittig med folk. Ejog Eirik kjorte Bodda-Bodda I dag. En motorsykkel som kommer seg raskt fram. I kveld har vi plana om a mote andre norske ugandafolk.

Intrykket av Uganda hittil.
- Mye folk
- Varmt
- Hyggelige folk
- God mat.
- Skittent.
- Folk e ikkje sa optatt av a reparere det some odelagt.
- Fattig
- Crazy trafikk.

Sa ej skulle prove a fa en litt bilde. Mye tekst det her. Men no hard et seg sann at strommen I huset hjemme hos Sam e godt. Sa det har blitt vanskelig.

Skal legge ut sa forte ej far ra.
Takk for alle kommentara.


Takk till alle som ber!

Hapa alt e bra hjemme.

dag 1

Hei.

Da sitte ej pa en nett café I Kampala. Reisa gikk bra. Kom igar. Blei mott av Fokus folk pa flyplassen. Hyggelige folk alle sammen. Fikk nydelig mat. Hons(some ej trodde va kylling) og Matoke(kokt banan), som va mye bedre enn forventa. I dag hare j kjopt nytt sim kort, og blitt vist rund I byen. Tatt ut penga og lignende. Stifta bekjentskap me nokken locale, utafor der vi bor. For da brifa me det lille ej kana av Luganda. Oli otye?

I morra far vi vite mer om oplegget framover. Lordag, eller sondag mote vi hosten var. Dei har en gutt pa 4 ar. Ser fram mot det. Varmen e Ganske bra.

Bilde kommer etter hvert

dag 1

Hei.

Da sitte ej pa en nett café I Kampala. Reisa gikk bra. Kom igar. Blei mott av Fokus folk pa flyplassen. Hyggelige folk alle sammen. Fikk nydelig mat. Hons(some ej trodde va kylling) og Matoke(kokt banan), som va mye bedre enn forventa. I dag hare j kjopt nytt sim kort, og blitt vist rund I byen. Tatt ut penga og lignende. Stifta bekjentskap me nokken locale, utafor der vi bor. For da brifa me det lille ej kana av Luganda. Oli otye?

I morra far vi vite mer om oplegget framover. Lordag, eller sondag mote vi hosten var. Dei har en gutt pa 4 ar. Ser fram mot det. Varmen e Ganske bra.

Bilde kommer etter hvert

Siste uka!

Fra ej slo på datan til du lese det inlegget her, har det gått atskillige secund. For å ikkje snakka om tima. Eller skal vi snakka om daga? Poenget mitt e i alle fall: Om 1 uke, og 7 tima sitte ej på et fly som skal ta oss Ugandafolk den lange veien fra lille Norge, til det ukjente der ute. Høres kanskje idyllisk ut det her. Ja, å det e faktisk poenget. Der ute e en verden ej aldri har sett før, en virkelighet ej bare har hørt rykte om. Min romkompiss Moses har forklart nokke av det ej vil møte. Tiggera? Gatebarn? Sult? Ikkje veit ej, men inntrykka blir nok mange. Kor vi skal bo veit ej ikkje, men høre rykte om at det blir i en vertsfamilie med vakt på utsida. Når ej hørte det, va min første tanke: KULT! Om to uke sitte ej og Eirik godt planta i et Ugandsk hus, og venta på det første kultursjokket. Først kommer turistfasen, der alt e topp. Etter en måned eller to kommer det. Kultursjokket! Som dokke forhåpentligvis forstår e det her litt skremselpropeganda ovenfor meg sjøl. Forberedt? Forberedt ej? Nei, blir nok aldri det.

Uka som har gått har bestått av fleire begivenheta. Mye fotball e spilt i en ballbinge her i Mandal. Det va som ei oppladning til Menighetscupen som vi va med på i helga. Mitt lag som besto av Vegard, Roger, Rock,Joshua, Moses, og ej kom til 16- delsfinalen. Har ikkje tenkt å kommentere det nokke ytterligere, bortsett fra at vi slo det andre Hald laget 1-0 i en treningskamp.

Søndagen gikk med til Taikveld. En morsom kveld dr vi lærte en nokke spesiell sang og dans. Va utrolig morsomt. På slutten va det fotsesion med Taiklær.





Etter Taikvelden blei det cafebesøk med Johannes, Kjetil og Margrethe.

På fredag drar ej hjem. Det ser ej fram til, selv om ej har det bra her på Hald. Gler mg te å sjå folk igjen. Har også store planda om å sjå aafk-Tromsø på søndag. Mandag blir det å spille juniorkamp på Stranda.

Uganda?
Ej?
Om 8daga e ej der.

Men noe blir savna:

Fjell, og sykkel. Har dei de

Cathrine har dei ikkje.

Men mye bra har dei. Å mye som ej aldri har sett før. Mye ej bare har hørt om. Mye som vil gjøre inntrykk.

Fortsettelse følger!
Ps: Alltig gøy me kommentara.

Hjemreisehelg

Forandringe e vel det som gjør livet spennende å leve. På grunn av at Uganda e rammet av den verste flommen på mange tiår, har ej og Eirik blitt flytta fra Lira i Nord-Uganda, til hovedstaden Kampala. Flommen har ødelagt diverse veifobindelse ned til Lira. Ej syns det e litt dumt, og litt bra. Vi bor nå nærmere den kvinnlige delen av team Uganda. I tilegg bor det to jente fra Act Now i Kampala. Det sosiale livet vårt får dermed flere norske impulsa. Nokke som e positivt. Ei og Eirik skal jobbe på et anna universitet, enn det jentene skal. Vi skal også være med på et barneprosjekt i lag med Inger Johanne, og Margrethe.

Denne helga hadde vi hjemreise helg. Utrolig konge å sjå folk igjen. Fredag spilte ej fotball i Strandahallen med Vestborg folka. Seinere på kvelden råna vi i bil. Lørdag va Cathrine, Arne, Pk, Asbjørn å ej på Bowling. Ej vant over Asbjørn, så han måtte kjøpe is til meg. Godt fornøyd:)
Etterpå va det sosial sammenkomst opp me tanta te Asbjørn. Tanta va der altså ikkje. Konge!

Søndag dro ej og Cathrine hjem til meg. Mamma sin hjemmelaga Pizza stod på menyen. Den va god.

Mandag stod ej opp kl 4 om natta. Tok fly 06.15. Godt fornøyd med at ej klarte å stå opp. I Oslo traff ej resten av Fokus gjengen. Vi besøkte Lags kontoret, og fredskorpset. Deretter dro Kjetil, Vegard og ej på Bowling. Vinneren skulle få gratis Pizza. Høyt niva på konkuransen. Vegard fikk 254 på to runda, mens ej fikk 250. Et surt tap, men fornøyd med ny pers.

Takk for ei bra helg!

Ps: Veit at bilda ikkje har nokken sammenheng me teksten!

3 uker til avreise

Tiden mot avreise nærmer seg. Derfor passer det med litt info herfra. Siste uka har gått fort. Veldig fort. Jeg lærer mye nyttig hver dag. Kanskje mer nyttig enn jeg har lært noen gang før. I går lærte vi om Hiv Aids, og hvilke konsekvenser det for. Fattigdom fører til Aids, samtidig som man kan si at Aids fører til Aids. Uten medisiner, og informasjon sprer sykdommen seg raskt.

Ellers var Cathrine på besøk i helga. Utrolig uppmuntrende. Ho kjørte 16 tima vær vei for å komme hit. Imponert!

Som en del av opplegget her på Hald, skal vi drive en del informasjonsarbeid. Jeg skal ti dager til Nord- Norge neste sommer. Jeg har aldri verdt i Nord- Norge før, så det blir stas!

Tre uke til goodby Mandal, og Helo Lira i nord Uganda. Jeg gler meg til å endelig sitte på flyet, selv om det blir trist å forlate folk her hjemme. Jeg og Eirik får mest sannsynlig språkkurs i Lira! Skulle gjerne sagt hva språket heter, men må ærlig inrømme at det vet jeg ikke!

Ellers vil jeg benytte anledninga til å Gratulere Pappa med gårsdagen!

Teamkamerater, romkompiss og bilder

In respect of my Englich friends here at Hald I will write something in English. My life at Hald is good. I feel like home here. Nice people all over. Lucky me it is many who like playing footbal here. First of all I want to present my teammates. Inger Johanne, Margrethe, Eirik and me will stay in Uganda together. Everybody are greate human beeings. Me and Eirik will have very much time together, since we are going to a cith five ours from Kampala. I think we will have a lot of fun together. In some way it will be like a partnership.

Here in Hald I have a good friend called Moses. He is my roomi. He is from Uganda. He tells me about his country. I am so lucky to meet him. Now i understand how lucky i am that lives in Norway. The people are suffering in Uganda.
My room is not very big. But it is okay. I think maybe I have too many things.
I also think that this is my last Englich letter. Tomorrow i will write something more, but than in Norwegian.

Hald Internasjonale senter

For en uke siden kom jeg til Hald Internasjonale senter i Mandal. Den 3. Oktober klokken 06.30 drar jeg til Uganda. Jeg reiser med 7 andre studenter fra Hald. Jeg og Eirik skal etter planen tilbringe 6 måneder i byen Lira, nord for Kampala. Jeg skal delta i arbeidet til Fokus. De driver kristent arbeid blandt studenter. I tilegg til dette skal vi være med i diverse arbeid retter mot barn.
Hva får meg til å dra til andre siden av landet, og videre til den andre siden av kloden? Her er noe fakta om Uganda.

• Befolkning (2004): 27 millioner innbyggere

• Forventet levealder: 48 år

• Halvparten av befolkningen er under 15 år!

• 10 millioner ugandere lever i abselutt fattigdom.

• Barnedødelighet (under 5 år): 138 per 1000

• Areal: 236 036 km²

• Hovedstad: Kampala

• Offisielt språk: Engelsk

• Bruttonasjonalprodukt per innbygger: 270 USD

• Myntenhet: Shilling (UGX)

• Skrivekyndige over 15 år: menn 79 %, kvinner 59 %
  

• Plassering på FNs levekårsrangering (HDI 2005): 144 (Human Development Index omfatter 177 land hvorav Norge er rangert som nr. 1)

Norske Redd barna karaktiriserer situasjonen for barna i Nord Uganda som verdens verste systematiserte overgrep mot barn.
FN karakteriserer nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt.

• 20% av jordas befolkning bruker 80% av ressursene. Noe som ikke stemmer?

Jeg håper 6 måneder i Uganda vil inspirere, og utvikle meg for videre arbeid. Jeg reiser ikke til Uganda for å frelse verden, men for å lære ved å gjøre noe.

Fortsettelse følger!