Bursdag ved Lake Victoria.

Over ei uke har gått. Noe som betyr at et nytt blogginlegg fra andre sida av jorda har funnet sin vei ut i det uendelige landskap av datamaskine verden over. Du kan no begynne å nynne på sangen” Trivast best i åpent landskap” Det er i alle fall noe ej har kommt fram til etter seks uker i Uganda. Kampala er et særdeles tettbygd landskap. Det var derfor en enorm befrielse a tilbringe forgje helg på ”leadership” training i Gerenge, like ved den nydelige Victoriasjoen. For en gutt som er vokst opp ved sjoen, for ikkje a si i sjoen var det en virkelig opptur a fa en ordentlig dykkert. Vi bada, og hadde det som fisken i vannet. Naturen utafor Kampala e frodig. Slik du tenke at Afrika skal vare.

I lopet av helga fikk vi mye nyttig trening om kordan vi kan bli bedre ledera. Ej veit ikkje om ej e en typisk leder, men alt kan jo læres. Tror ikkje Stoltenberg va statsminister da han blei fodt heller. Ej hadde forovrig ansvar for sporten på leiren. Noe som gikk stort, selv om den nye vollyballen ej hadde kjøpt hadde sine problemer. Ej og en deltager sprang fleire kilometer for å finne en plass der vi kunne pumpe den opp. Skuffelsen va derfor stor da det viste seg at den hadde hull. Ej va blitt lurt!

Sondag hadde ej bursdag. Blei vekt kl halv seks av resten av teamet. Dei sang bursdagsang. Ej va nokke trøtt, men gla blei ej.

Presanga:
· Kjeks,
· tegneskjerm,
· romantick edition med Titanic, The Beach, og Romeo og Juliet. ( Fordi ej hadde komt i skade for å sei at romantiske filma ikkje e sa verst, og at ej og pappa har sett Nothing Hill ilag.
· Melkesjokolade fra Norge. Ganske imponert over Eirik som ofra et lite stykke av fedrelandet vårt til meg.
· Aafk bokser.
· Nydelig fotoalbum=)
· Fantasi.

Mandag lage ej og Eirik tidenes norske sjokoladekake. Vi fant norske ingridiensa på et supermarked i nærheten. Kaka blei servert til stor begeistring på Fokus – kontoret på Tirsdag. Etter denne store suksessen planlegge vi å starte norsk bakeri i Kampala.

Fredag fikk ej erfare en vesentlig kulturforskjell i forhold til Norge. Lørdag va det meininga et ej skulle rafte i Nilen, som en del av ei ledertrening på universitetet. Da ej fikk meldinga på fredagskvelden om at det va en ”sligth change”(lita forandring), trodde ej at oppmøtetidspunktet va endra. En telefonsamtale fikk imidertidlig stadfesta at oplegget va avlyst. Ej e vant til en direkte språkbruk, men det viktige her e at spraket skal late bra for dei som hore pa.

Gårsdagen va det Fokus- samling for unge Fokusledera. Alle 25 gjestane blei introdusert. Ej skal ikkje skryte på meg å ha verdens beste hukommelse, men likevel: Det e vanskelig å huske navn! En pinlig situasjon som har gjentatt seg i ulike varianta e den her:

Ej treffe en person på universitetet
-Hello.
-Hello.
- How are you?
- Fine thanks. How are you?
- Fine Thanks. Do you remeber me?
- Ej tenke: Kenn e det? Kor møtte ej han?
- Etter noen pinlige secund forklare ej at det e sa mange nye navn her, at det e vanskelig å kunne alle navna.

Til mitt eget forsvar huska ej navna til dei personane ej har hatt mer enn en hei-hade samtale med. Det har verdt mange slike samtale her nede. . Det e vel sånn det e å være ny, der alle e ny for deg, men du e den ene nye for dei andre.

For dei som lure pa om ej har det bra, kan ej sei at det har ej. Noen ganga lengta ej hjem, men ej vil jo var her. Et onske om a lare mer om meg sjolv, og verden gir meg styrke i hverdagen. Gud e ogsa ei klippe a vende seg til.

Ps: Takk til Eirik for lan av bilde. Han e min egen kamramann her nede. Prove a ta bilde sjol me, men idag kjore vi kvalitet=)