torsdag 6. mars 2008

Ei helg i Nord Uganda

Vi e pa vei til Gulo i Nord Uganda. Et distrikt med ei ufattelig fortid. I jakten pa makta i landet har rebellen Kone, kidnappa sma gutter til a krige for seg. De blir trent opp til a drepe. Damer har blitt voldtatt. Jenter brukt til a tilfredstille gamle menn.

Freden har na komt til Nord. Det har verdt to ar uten krig. Vi blir fortalt at folket fester, og drikker som om det aldri skulle verdt noen krig der. Ofte er det slik at damene jobber, mens mennene drikker.

Vi skal delta pa en konferanse for studenta. Vi far ogsa et glimt av sara som krigen har satt. Barn uten klar, uten mat, oten foreldre. Verden e sa vanvittig, vanvittig sjuk.


Vi sette oss i bilen. Ber ei bonn. Og Gulo: Here we come!


Snyltera!


En bil med samme last, hadde kjort i grofta lenger framme. Store kornsekka hadde sprukke.



Buss i farta. Ma kjore pa sida for a unnga alle humpane. Heilt vilt. Sa ut som han kunne kolve verdt oyeblikk.


Hjelp!!!


Var Ugandiske venn Justine, e glad i a sove.


Smajentene i baksete.



Det e kveld, og i narma oss veldig Gulu.



Endelig framme. Mat smakte veldig, veldig godt. Tror det va nokke me ris. Det e verfall det vanlige. Konkuransen om a vare rarest, vant Margrethe med glans.


Vi blei tvunge i oss kafe, og te hoss ei jente, som e "Mama" pa universitetet. Det betyr at ho e leder for mye av det kristne arbeidet pa skolen. Etter a ha spurt meg en gang, og ehj takka hofflig nei, sto plutselig den varme koppen med kakao framfor meg. Trodde No, betydde No overalt ej.


Konferansen va vel egentlig ikkje sa fantastiskt mye a skrive om. Den handla om"Hvordan vare et lys pa Campuss". I Uganda bor dei fleste universitets studentane pa internat. Det kan vare veldig toft, og overleve som kristen pa Universitetet. Ei dame fortalte at ho va den eneste kristne pa et rom med tre andre jente. I helga dro ho hjem, siden romvenninene hadde besok av kjaresta om natta. I tiligg blei ho latterliggjort. Ho ville helst flytte. Men bestemte seg a be for dei, og leve sitt eget liv som kristen. No har to av tre blitt kristen, fordi dei sa det forbilde ho va.


Pa vei fra Conferansen til der vi skulle sove, hadde vi fotosession bakpa lasteplanet. Mikael, Joanna, Maggi, Justine, Maggi, og meg satt bakpa. Maggi fikk oppgava med a fa alle fire inn pa et bilde. Her kan du se hvodan det gikk:






Ja. Det va stralende. Eller ka?


Mikael, som har ansvar for Focus arbeidet i Nord-Uganda hadde en vanvittig bra tale om ka det kosta a vare kristen. Noen tror at nar man blir kristen blir alt perfekt. Spesielt her i Uganda er det et stort problem med"Prosperity teaching". Mange forkynne at hviss du blir kristen, skal du fa materiell rikdom. En ej hort sa det slik" God is the God who realize passports, and wealth" Hvis vi lese litt i bibelen, ser vi at det kan vare motsatt. Mange blir forfulgt, og drept fordi dei e kristne. Noen ma gi avkall pa andre ting, for a gjore det Gud vil. A vare kristen e a ga i stikk motsatt retning i forhold til dei fleste andre. Det kan vare tungt. men Jesus har jo lovt oss at en dag skal alt bli perfekt. Her pa jorda har han lovt oss fred, og glede midt i stormen. Han har ikkje lovt at vi alltid skal vare mette, og materiellet rike.
Luk.9.23
Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet. 27 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»





Vi har alle var spesielle mate a be pa. Ikkje sant, Margrethe?


Vi matte opp a presentere oss. Huska ikkje heilt ka ej sa, men va vel no sann som det her:" My name is Christian. I am from Norway. We are attending a program in crosscultural communication. First we was i Norwas for six weeks. Now we are on praktice here in Uganda. We have been here for five months, and have one more month here. Than we are going back for telling people about or ecpirience here" Akkurat den setninga kan ej ganske godt, etter 5 maneda her nede.




Vi Besokte en Camp for mennesker, som har fatt odelagt husa sine i krigen. De fleste har dratt hjem, men noen har ikke noe a dra hjem til. De foretrekker derfor a bli varende. Utrolig a sei det, men det foltes som om vi va pa vei inn i et museum. Lure pa hvordan de opplever det nar vi gar der som turista a ta bilde. Ikkje noen god folelse



Dammen her blir brukt til a vaske seg i, og til drikkevann.



Kuene sa tre hvitinga pa tur. Da blei dei sint. Dei pusta pa oss, og det begyndte a springe etter oss. Heldigvis blei dei roa ned av en innfodt. Men ja- Ej har det me a bli forfulgt.

Vi gikk ogsa inn pa et sjukehus. Der sa ej to tvillinga. Dene ene gutten la innpakka i et pledd. Han er ekstremt tynn. Broren har verdt heldigere. Sakte, men sikkert har han begyndt a vokse. Han overleve nok, men broren har liten sjangse. Dei e fire maneda gammel.

En veldig innteresann tur. Har sett den morkere delen av Uganda. Neste Onsdag drar ej tilbake. Skal vare med noen studenta som skal opp a gi legehjelp og klar. Ej har tenkt a vare journalist. Kommer mer neste uke.

3 kommentarer:

Kay Amund sa...

Herlig post!
Er alltid gøy å vere med Eddie på tur;)

Håpe turen til Nord blir like bra neste gang!

Enjoy den siste månen!
Gud bevare deg!

Vegard Tjørhom sa...

Hai paa dai! Maa sei eg kjenne meg moje igjen. Den same intro-setningaa, colaen paa glassflaska, bonneritualer som e til aa le av (ofte eg folte meg saann som Margrethe ser ut) og afrikanarar som tar KONGEbra bilder... Naa e det sje lenge igjen t me treffes igjen! Blir nok digg det og. (Men det gaar fint her altsaa!)

Christine sa...

Hei hei! lenge sia siste eg skreiv no... Sitter her og leser om alt du har opplevd. Høres spannade ut. Og jammen har du begynt å få langt hår... nice. vel, eg sitter her med Hald søknaden min. prøver å bli ferdig med den slik at eg får sendt den. vel, det var vel det for denne gangen...