torsdag 24. januar 2008

Jeg tenker

At mennesker her nede pavirker meg. At jeg blir trist nar jeg horer om julemiddagen, som gikk i vasken da strommen gikk samme vei.

At jeg blir frustrert over alle som spor meg om hvordan de kan komme til Norge. Til Paradis tror de. Mer og mer ser jeg at det er jo et paradis som venter meg hjemme i Norge. Jeg har mat, klar, tak over hodet, ei god seng og et sjukehus like ved, om jeg skulle vare sa uheldig a dette ned fra et hjerde a fa litt vondt i armen.

Pa boddaforerene som kjorer sin moped fra atte om morningen til ti om kvelden. De kjorer bokstavelig talt for livet. Likevel har de smilet, og humoret.

Pa latteren, som ikke er avhengig av om man har penger i banken. Pa takknemmeligheten de viser nar jeg gir dem 1000 shilling, istedet for 700. En forskjellpa ei norsk kr.

Pa hvor glad jeg blir nar bodda forerene onsker meg og Eirik velkommen hjem, etter a ha verdt vekke ei uke.

Pa smerten jeg ser nar sma barn barer tunge vanntanker hjem til familien. De er helter de.

Pa at sma barn dor av malaria. Medisinen som kan barge dem koster 30 norske kroner.

Jeg blir flau nar jeg tenker pa landsmenn i Norge som sier:" Hvorfor i all verden skal vi hjelpe de i U-land, nar vi har mennesker som lider her hjemme"?

I Norge far enhver uteligger penger til a finne seg et sted a bo. Men de bruker de heller pa rusmidler. I Norge far du hjelp nar du er sjuk. I Norge far du klar nar du trenger det. Mat nar du kjenner deg litt sulten.

I Ugandas hovedstad Kampala ser jeg en mann uten fotter. Han strekker fram handen. Et smertefult skrik om hjelp.

Jeg ser unger som sprader uten klar. Om de har det, er det i tilfelle bare sma filler.

Jeg ser gatebarn som springer etter meg, der jeg haster gjennom mylderet av folk. " Give me, Give me", roper de.
Jeg gar videre. Vissheten om at noen bakmenn far alle pengene gjor at jeg kan passere. Men det gjor intrykk.

Unger som tilbringer natten sammen med en hund.


Pa en resturang i Kampala blir en unge slatt i oyet med en hengelas. Jeg lukker oynene. Jeg blir kvalm.

Hva kan vel jeg gjore. Hva er det med livet mitt jeg kan forandre pa. Jeg bestemmer meg for a fa meg et fadderbarn. Alle kan hjelpe en.

mandag 7. januar 2008

Freetime.

Mye skjer i Afrika for tida. Tenke ej tar det mest dramatiske først. Som dokke kanskje har lest og sett hjemme i Norge, e det ganske mye opptøyer i Nairobi. Vi ankom Nairobi 1. Januar, og trodde vi skulle vær her i to uke. Men slik blei det ikkje. Vi har altså blitt evakuert. Det høres ganske dramatisk ut.. Dro fra den misjonsstasjonen i Nairibi kl 6 om morningen, Torsdag. Flyet gikk ikkje før kl 6 om kvelden , men vi måtte vær tidlig ute, fordi det va venta at situasjonen kan forverre seg i løpet av dagen.

I Kampala skal vi bo på hotell i to uke. Om ei uke begynne infield, som altså er flytta til Kampala. Opptøyene i Nairobi oppstad etter presidentvalget. Ej har hørt rykte om at det va 120% valgoppslutning nokken plassa. Da e det kanskje ikkje så rart at nokken påstår det har verdt valgfjusk pågang. Fleire e drept, men dei største problema e i slummane. I Nairobi e det slumma på over en million folk. Politiet har stengt slummane. Kenyansk fjernsyn vise ikkje nokke av opptøya, eller mer om valget. Det gjør dei for å hindre at folk blir enda sintere.

Det va den kjipe biten.

Siste ukene har det skjedd mye kult.

Fokus Julefest

Stem(short time expirience ministry)staffet som består av oss norske, og to ugandera hadde ansvar for denne begivenheten. Vi hadde flere kule leika, men kulest av alt va nok det norske innslaget med en norsk julesang. Vi spilte munnspill til. Tok ”dessverre ikkje opp det innslaget”



Ja altsa. Maureen hadde bursdag, og fikk servert kake forst.

Team Uganda i storslag. Glade jul, og glad dans

Irick og meg laga norsk sjokoladekake. Vi har fatt litt nok av den ene kaka, som bruka a bli servert. Den e torr, a ikkje veldig god.



Margrethe i julestas som ho a johanna hadde kjopt inn.

Juleaften

Juleskuespill i kirka.

Kinaresturang.

Gaveåpning.




Inger Johanne og Margrethe laga Pepperkake.

Irick i storslag

Inger Johanne e mega fornoyd med trekurva vi fikk fra Focus.
Lykkelige jul. Ej spiste ei skal med biffkjott. Litt trist, men ordna seg da ej fikk desserten, som va is=)

Ikkje nokke juletregang i ar. Veit du blei skuffa over a hore det mamma. Men vi far finne oss et tre a ga rundt nar ej kommer hjem=)


Zanzibar.





Vi kosta på oss ei uke på ferieøya Zanzibar ved Tanzania. Hadde ei super uke.



Godt nyttar=)