mandag 18. februar 2008

Misjonskrig



Jeg er på misjonsuke med universitetet jeg jobber på. Førti Ugandere og en nervøs nordmann har dratt den tre timer lange turen fra Kampala til Nakazongolo. Turen går på humpete veier. Jeg lener meg mot vinduet, men merker fort at det ikke er noen god ide. For hver hump slår jeg hodet hardt i vinduet. For å slippe unne en alvorlig hjernerystelse, inntar jeg vanlig posisjon.

Nakazongola, et distrikt med en skremmende virkelighet. Heksekraft har satt det lille lokalsamfunnet i ubalanse. I jakten på mening med livet påkaller mange djevelen. Når mørket brer seg over distriktet, begynner mange med sin djeveldyrkelse. Den lokale kongen bruker heksekraft til å styre befolkningen. Han ansetter barnesoldater, til å passe på hjemmet sitt. Politiet har liten, eller ingen makt. De er redde for hekse kongen. Dødsfall blir kun etterforsket, hvis de pårørende vet hvem som har gjort det.

Ofrer ungene sine

Jeg har hørt historier om foreldre som ofrer ungene sine til djevelen. Da skal de bli rike, tror de. Flere tror at djevelen er sterkere enn vår ene Gud. Det er derfor vi er her. For å vise menneskene her at det fins en som er sterkere, en som vil gi dem håp, og styrke i en vanskelig hverdag.



Vi er i krig

”Dette er krig” blir jeg fortalt. Vi er her for kun et oppdrag: Vinne sjeler, for evigheten. Løse mennesker ut fra et liv, kontrollert av djevelen selv. De første dagene skal vi faste. En virkelig utfordring, for en lite rutinert faster fra Norge. Eneste måltidet, som blir servert de første to dagene er kveldsmat. Ris og bønner.

-Hvor er gaffelen?

Vi er på krigsmarka. Her bruker vi fingrene.

Om kvelden har vi møter på en scene, som er satt opp i landsbyen. Rundt 500 personer kommer hver dag.

På formiddagen går vi for dør til dør evangelisering. Vi forklarer dem at Jesus er vår eneste vei til himmelen. De fleste har hørt om kristendommen her, men få vet hva den virkelig går ut på.

Mange nye kristne.

Mange blir kristne i løpet av uken. Det rører meg når ei gammel bestemor, tar med seg alle barnebarna fram for å si at hun har blitt en kristen. Et valg med evighets betydning. Det har ikke noe å si når man bestemmer seg. Bare man bestemmer seg for det. Flere vender seg bort fra djevelens påvirkning. Kampen blir vunnet under bønn. Forbedrene kommandere djevelens demoner ut fra folk. Det er ikke tvil om hvem som er sterkest. Gud er sterkest.





En spesiell uke. En minnerik uke. Jeg tror ikke jeg forstår helt hva jeg har verdt med på. Men noe forstår jeg. Det nytter å be. Det nytter å fortelle om Jesus. Vi må nå alle med evangeliet. Hvis ikke vil andre nå dem med falske Guder, og falske sannheter. Fattigdommen menneskene lever med , får dem til å søke hjelp ovenfra. La oss sørge for at de får hjelp fra den eneste virkelige gode Gud. Han som kan gi oss et liv etter døden

4 kommentarer:

Kay Amund sa...

Tøft gjort!
Høres ut som du oppleve masse!
Å du å resten av teamet gjer en kjempe bra innsats der nede:)
Flotters!

Janki sa...

Takk Kay. Vi har litt a leve opp te. Dei sa dokke gjor en kjempeinnsats i fjord-)

Aina Marie sa...

sterkt!

Du er en god formidler!
Lykke til videre der nede.

:-)

palmakristin sa...

oj, de virka vertfall som om dokke he fått ei utfordring her! lykke til videre :)
God bless!