ny blogg

Ja. Uganda e som sagt over. Dermede ugandajanki litt gammeldags. Min nye side erhttp://jankifuture.blogspot.com.

Snakkes der.

Det er på tide å si farvel til ugandajanki. Janki har kommet hjem nå. Til frisk luft, og mammas hjemmelagde skiver. Jo, det er veldig godt å være trygt tilbake i Norge. Likevel gir det en bismak å skulle forlate gode venner, som det blir ei stund til ej ser igjen. Holde kontakten. Det skal vi. Men det er sannelig ikkje så lett. Det tar tid. Men ja det er verdt det.

Ej kom altså hjem for tre uke sida. Uganda virka liksom så langt vekke. Det e vel forsjavidt riktig. Det som har verdt hverdagen min dei siste 6 månadene tok plutselig slutt. Det virka jo så lenge med 6 måna. Men no e eventyret over. Samtidig e ej veldig klar for å gå videre. Til høsten venta ej like stor utfordring: Være miljøarbeider på Sygna.

Så ka har ej lært det året her?
Mitt trygge lille land, e meir et unntak enn noe anna.Ej e så heldig, og kjenne ej e takknemlig for å bo her. På radion idag hørte ej om forferdelige forhold i Somalia. Langt borte. Heldigvis. Verden e urettferdig. Men vi kan ikkje gi opp. Det som kanskje har gjort sterkest inntrykke hvordan folk stole på Gud. Om dei ikkje har noe anna, har dei i alle fall troa. Tro på et bedre liv, der dei har mat, og et hus som ikkje rase sammen om det regna. Dei venta tålmodig. Uganda har gitt meg et mye større perspektiv på verden. På hvor stor Gud e, og hvor liten ej e. Det utrolige e at siden Gud e stor, kan han bruke lille meg. "

Bloggen får ny adresse snart. Link blir lagt ut her.
Takk for: Bønn, At dokke tar tid te å lese det her, og en ekstra takk for alle kommentara=)

Bilde fra avskjed, hjemmehelg, og Hald kommer seinere.

Tidenes blogginlegg.

For et par uke sida var ej nok en gang i Gulu. For en opplevelse. Ej prøvde meg som evangelist. Så mange som 13 stk blei kristen pa to daga. Ej blei i tilegg introdusert som en tannlege, som kom heilt fra Norge til Gulu. Joda. Vi måtte være litt taktisk sa tannlegen ej gikk ved siden av. Dei vil ikkje høre på en 19-årig student. Fra Norge, som blei med på mission på rein refleks.

Gulu var full of “Miracels and signs”. For første gang var ej vitne til helbredelse på svært nært hold. Folk som ikkje kan gå, begyndte å hoppe. Ei dame som ikkje kunne bevege overkroppen skikkelig kun vri, og vende på seg sjøl så mye ho ville. Veit jo at det skal funke med helbredelse i prinsippet. Men å sjå det slik som det her, styrka meg på mange måta. Helbredelse funka!

På et av møta vi hadde, blei taleren slått i ansiktet med knyttneven til en alkoholiker. Etter ei stund kom samme mannen tilbake. Da hadde han tatt på seg ei hvit kappe. No sa han at han va Gud. Det er så vanvittig mye fyll der nede. Vi snakke med en balkoholiker. Han bestemte seg for å bli kristen. Vi utfordra han til å helle ut vodkaposen han hadde i hånda. ”Bare den ene her, sa han”. Vi skulle til å forlate han. Han blei i alle fall kristen. Men det stakk meg at, viss det der skulle være den siste, blei det nok heller den første på alle dei siste som deretter kommer. Etter en liten diskusjon bestemte han seg for å helle siste resten ut av posen. Det va konge å sjå på!

Markus16.15: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror. I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål.

Ser for meg at disipplane på Jesus sine daga, gjor det litt på samme måte. Føltes verfall stort at vi kunne be for noen, a dei blei friske. Vi fortalte om Jesus, og dei blei kristne. Ikkje alle, men mange. Større enn ej kan fatte egentlig.

Mission Camp.Bilde 3

20-24 mar. 08

Dagens sporssmal. Kenn befinne seg bak meg? Send inn svar som kommentar!


Eirik i Hellelujah stemning!


Den fantastiske Lake Victoria.

Vi dro ut til Gerenge, Focus sitt treningssenter på Onsdagen for å gjøre alt klart. Fire fulle daga med god undervisning blei gjennomført. I tilegg hadde vi masse gøy. Volleyball og Fotball brukte verfall ej mye tid på. Tok veldig av!

Temaet va henta fram Jesajah 6.8

Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?

Da sa jeg: Se her er jeg. Send meg!

1. Sam snakka blandt anna om disippelen Peter, som elska Jesus. Han gjorde mye feil. Slik som dei fleste. Han tørte i alle fall å våge seg frampå. Jesus brukte han fordi om. Peter hadde ei kone. Eineste Peter visste va at det va noe veldig ekstraordinært med personen Jesus.
2. Man treng ikkje dra til landsbya med rare navn for å være misjonær.
3. Et frø kan utrette mye(Tolk det som du vil!)
4. 2 prosent av en befolkning kan forandre samfunnet.

På søndagen hadde vi en fin påskegudstjeneste.

1.Kor 15.13

Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro meningsløs. Da har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort hvis da døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkligste av alle mennesker.

Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For. liksom alle død på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.

Culturenigth

Vi larte gruppa va"Det bobler inn i meg" Det sa nok mer ut som en norsk russefest, enn noe Jesus dans. Morsomt va det verfall.


Jentene slo seg laus. Med hula, hula skjort. Svart morsomt.

Michal, og meg.

Fotballkamp.

Kjørte tilfeldigvis forbi stadion når ej så det va mye liv der. Det va treningsskamp mellom Uganda, og Lybia. Ej hoppa derfor av Taxien i ei fart. Fikk bilett svært fort sida ej e hvit. Prøvde å forhindre den forskjellsbehandlinga, men dei va svært bestemt på at ej skulle inn. Trodde vel ej va talentspeider.

Kampen va grei nok. Uganda spilte veldig bra å leda 1-0 eter scoring i begynnelsen av 2. omgang. Dessverre utligna Lybia til 1-1 på overtid, etter et heldig frispark.

Kyllingslakting .Bilder1

Hushjelpa vår Maggie va hjemme i landsbyen sin i påska å kjøpte en kylling. Den fikk spasere fritt rundt på marka vår. Men plutselig. En dag var det vekk. På en eller anna måte hadde den klart å komme seg under gjerdet. Familien vår kontakta naboa, og kjente om den forsvunne kyllingen. På Onsdag banka noen på porten. I hånda hadde dei en forskrekka kylling. Flukten endte i døden for den stakkars kylling. Om den står opp igjen e uvisst.(Siden vi e i påskehumør).

For slakting. Kyllyng, Kylling-Hvor er di tvilling?
Problemet va bare at ingen av oss hadde slakta en kylling for. Ej va ganske gira, men lot for en gangs skyld fornuften styre.
Som du kanskje forstar. Etter slakting. Ej ville filme slaktinga, men hushjelpa tok saken i egen hand.

Ej får min del ser fram til nydelig kylling til kveldssmat=)

Forkynneren 3.22

Jeg så det beste mannen kan gjøre er å glede seg i sitt arbeid, det er den lodd han har fått. For hvem lar han se det som siden skal komme?

Håpe alle hadde ei flott påske.

Ei helg i Nord Uganda

Vi e pa vei til Gulo i Nord Uganda. Et distrikt med ei ufattelig fortid. I jakten pa makta i landet har rebellen Kone, kidnappa sma gutter til a krige for seg. De blir trent opp til a drepe. Damer har blitt voldtatt. Jenter brukt til a tilfredstille gamle menn.

Freden har na komt til Nord. Det har verdt to ar uten krig. Vi blir fortalt at folket fester, og drikker som om det aldri skulle verdt noen krig der. Ofte er det slik at damene jobber, mens mennene drikker.

Vi skal delta pa en konferanse for studenta. Vi far ogsa et glimt av sara som krigen har satt. Barn uten klar, uten mat, oten foreldre. Verden e sa vanvittig, vanvittig sjuk.


Vi sette oss i bilen. Ber ei bonn. Og Gulo: Here we come!


Snyltera!


En bil med samme last, hadde kjort i grofta lenger framme. Store kornsekka hadde sprukke.



Buss i farta. Ma kjore pa sida for a unnga alle humpane. Heilt vilt. Sa ut som han kunne kolve verdt oyeblikk.


Hjelp!!!


Var Ugandiske venn Justine, e glad i a sove.


Smajentene i baksete.



Det e kveld, og i narma oss veldig Gulu.



Endelig framme. Mat smakte veldig, veldig godt. Tror det va nokke me ris. Det e verfall det vanlige. Konkuransen om a vare rarest, vant Margrethe med glans.


Vi blei tvunge i oss kafe, og te hoss ei jente, som e "Mama" pa universitetet. Det betyr at ho e leder for mye av det kristne arbeidet pa skolen. Etter a ha spurt meg en gang, og ehj takka hofflig nei, sto plutselig den varme koppen med kakao framfor meg. Trodde No, betydde No overalt ej.


Konferansen va vel egentlig ikkje sa fantastiskt mye a skrive om. Den handla om"Hvordan vare et lys pa Campuss". I Uganda bor dei fleste universitets studentane pa internat. Det kan vare veldig toft, og overleve som kristen pa Universitetet. Ei dame fortalte at ho va den eneste kristne pa et rom med tre andre jente. I helga dro ho hjem, siden romvenninene hadde besok av kjaresta om natta. I tiligg blei ho latterliggjort. Ho ville helst flytte. Men bestemte seg a be for dei, og leve sitt eget liv som kristen. No har to av tre blitt kristen, fordi dei sa det forbilde ho va.


Pa vei fra Conferansen til der vi skulle sove, hadde vi fotosession bakpa lasteplanet. Mikael, Joanna, Maggi, Justine, Maggi, og meg satt bakpa. Maggi fikk oppgava med a fa alle fire inn pa et bilde. Her kan du se hvodan det gikk:






Ja. Det va stralende. Eller ka?


Mikael, som har ansvar for Focus arbeidet i Nord-Uganda hadde en vanvittig bra tale om ka det kosta a vare kristen. Noen tror at nar man blir kristen blir alt perfekt. Spesielt her i Uganda er det et stort problem med"Prosperity teaching". Mange forkynne at hviss du blir kristen, skal du fa materiell rikdom. En ej hort sa det slik" God is the God who realize passports, and wealth" Hvis vi lese litt i bibelen, ser vi at det kan vare motsatt. Mange blir forfulgt, og drept fordi dei e kristne. Noen ma gi avkall pa andre ting, for a gjore det Gud vil. A vare kristen e a ga i stikk motsatt retning i forhold til dei fleste andre. Det kan vare tungt. men Jesus har jo lovt oss at en dag skal alt bli perfekt. Her pa jorda har han lovt oss fred, og glede midt i stormen. Han har ikkje lovt at vi alltid skal vare mette, og materiellet rike.
Luk.9.23
Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet. 27 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»





Vi har alle var spesielle mate a be pa. Ikkje sant, Margrethe?


Vi matte opp a presentere oss. Huska ikkje heilt ka ej sa, men va vel no sann som det her:" My name is Christian. I am from Norway. We are attending a program in crosscultural communication. First we was i Norwas for six weeks. Now we are on praktice here in Uganda. We have been here for five months, and have one more month here. Than we are going back for telling people about or ecpirience here" Akkurat den setninga kan ej ganske godt, etter 5 maneda her nede.




Vi Besokte en Camp for mennesker, som har fatt odelagt husa sine i krigen. De fleste har dratt hjem, men noen har ikke noe a dra hjem til. De foretrekker derfor a bli varende. Utrolig a sei det, men det foltes som om vi va pa vei inn i et museum. Lure pa hvordan de opplever det nar vi gar der som turista a ta bilde. Ikkje noen god folelse



Dammen her blir brukt til a vaske seg i, og til drikkevann.



Kuene sa tre hvitinga pa tur. Da blei dei sint. Dei pusta pa oss, og det begyndte a springe etter oss. Heldigvis blei dei roa ned av en innfodt. Men ja- Ej har det me a bli forfulgt.

Vi gikk ogsa inn pa et sjukehus. Der sa ej to tvillinga. Dene ene gutten la innpakka i et pledd. Han er ekstremt tynn. Broren har verdt heldigere. Sakte, men sikkert har han begyndt a vokse. Han overleve nok, men broren har liten sjangse. Dei e fire maneda gammel.

En veldig innteresann tur. Har sett den morkere delen av Uganda. Neste Onsdag drar ej tilbake. Skal vare med noen studenta som skal opp a gi legehjelp og klar. Ej har tenkt a vare journalist. Kommer mer neste uke.

Misjonskrig

Jeg er på misjonsuke med universitetet jeg jobber på. Førti Ugandere og en nervøs nordmann har dratt den tre timer lange turen fra Kampala til Nakazongolo. Turen går på humpete veier. Jeg lener meg mot vinduet, men merker fort at det ikke er noen god ide. For hver hump slår jeg hodet hardt i vinduet. For å slippe unne en alvorlig hjernerystelse, inntar jeg vanlig posisjon.

Nakazongola, et distrikt med en skremmende virkelighet. Heksekraft har satt det lille lokalsamfunnet i ubalanse. I jakten på mening med livet påkaller mange djevelen. Når mørket brer seg over distriktet, begynner mange med sin djeveldyrkelse. Den lokale kongen bruker heksekraft til å styre befolkningen. Han ansetter barnesoldater, til å passe på hjemmet sitt. Politiet har liten, eller ingen makt. De er redde for hekse kongen. Dødsfall blir kun etterforsket, hvis de pårørende vet hvem som har gjort det.

Ofrer ungene sine

Jeg har hørt historier om foreldre som ofrer ungene sine til djevelen. Da skal de bli rike, tror de. Flere tror at djevelen er sterkere enn vår ene Gud. Det er derfor vi er her. For å vise menneskene her at det fins en som er sterkere, en som vil gi dem håp, og styrke i en vanskelig hverdag.

Vi er i krig

”Dette er krig” blir jeg fortalt. Vi er her for kun et oppdrag: Vinne sjeler, for evigheten. Løse mennesker ut fra et liv, kontrollert av djevelen selv. De første dagene skal vi faste. En virkelig utfordring, for en lite rutinert faster fra Norge. Eneste måltidet, som blir servert de første to dagene er kveldsmat. Ris og bønner.

-Hvor er gaffelen?

Vi er på krigsmarka. Her bruker vi fingrene.

Om kvelden har vi møter på en scene, som er satt opp i landsbyen. Rundt 500 personer kommer hver dag.

På formiddagen går vi for dør til dør evangelisering. Vi forklarer dem at Jesus er vår eneste vei til himmelen. De fleste har hørt om kristendommen her, men få vet hva den virkelig går ut på.

Mange nye kristne.

Mange blir kristne i løpet av uken. Det rører meg når ei gammel bestemor, tar med seg alle barnebarna fram for å si at hun har blitt en kristen. Et valg med evighets betydning. Det har ikke noe å si når man bestemmer seg. Bare man bestemmer seg for det. Flere vender seg bort fra djevelens påvirkning. Kampen blir vunnet under bønn. Forbedrene kommandere djevelens demoner ut fra folk. Det er ikke tvil om hvem som er sterkest. Gud er sterkest.

En spesiell uke. En minnerik uke. Jeg tror ikke jeg forstår helt hva jeg har verdt med på. Men noe forstår jeg. Det nytter å be. Det nytter å fortelle om Jesus. Vi må nå alle med evangeliet. Hvis ikke vil andre nå dem med falske Guder, og falske sannheter. Fattigdommen menneskene lever med , får dem til å søke hjelp ovenfra. La oss sørge for at de får hjelp fra den eneste virkelige gode Gud. Han som kan gi oss et liv etter døden

Ej har fatt meg nytt kamera. Noe som har resultert i et inferno av bilde.

Daniel. Min gode kompiss, og helt.

Vi var a skulle teste ut internett. Han har aldri brukt ei data maskin for, sa det va vanskelig a lare han. Etterpa spiste vi is pa Nandos. Da ej spurte han ka is han ville ha, blei svaret slik.
-The biggest!


En dag med Jon Macho(Macho Jon)


Jon er en av de, jeg har sakalt disipelship med. Sondag dro vi pa en resturang a spiste. Utsikta fra resturangen var kanskje litt mindre idyllisk, men ellers var det en bra plass a tilbringe Sondagen pa. Pa kvelden blei det fotballkamp pa tv mellom Ghana, og Nigeria. Spennende!





En Tirsdag morning gjennom et bilvindu.

Pa vei til jobb kjorer vi gjennom en av Kampalas mange slumomrader. Jeg knipsa gjennom bilvinduet.
Her blir bilene vasket. Ikkje veldig reint vann.


Boddaforer klar til en ny lang dag pa jobben.


Tyngda er stor, men motet er enda storre.






Barneprosjektet