-Let your will be done

ny blogg

2008-05-28T07:48:00.000-07:00

Ja. Uganda e som sagt over. Dermede ugandajanki litt gammeldags. Min nye side erhttp://jankifuture.blogspot.com.

Snakkes der.

2008-05-04T11:47:00.000-07:00

Det er på tide å si farvel til ugandajanki. Janki har kommet hjem nå. Til frisk luft, og mammas hjemmelagde skiver. Jo, det er veldig godt å være trygt tilbake i Norge. Likevel gir det en bismak å skulle forlate gode venner, som det blir ei stund til ej ser igjen. Holde kontakten. Det skal vi. Men det er sannelig ikkje så lett. Det tar tid. Men ja det er verdt det.

Ej kom altså hjem for tre uke sida. Uganda virka liksom så langt vekke. Det e vel forsjavidt riktig. Det som har verdt hverdagen min dei siste 6 månadene tok plutselig slutt. Det virka jo så lenge med 6 måna. Men no e eventyret over. Samtidig e ej veldig klar for å gå videre. Til høsten venta ej like stor utfordring: Være miljøarbeider på Sygna.

Så ka har ej lært det året her?
Mitt trygge lille land, e meir et unntak enn noe anna.Ej e så heldig, og kjenne ej e takknemlig for å bo her. På radion idag hørte ej om forferdelige forhold i Somalia. Langt borte. Heldigvis. Verden e urettferdig. Men vi kan ikkje gi opp. Det som kanskje har gjort sterkest inntrykke hvordan folk stole på Gud. Om dei ikkje har noe anna, har dei i alle fall troa. Tro på et bedre liv, der dei har mat, og et hus som ikkje rase sammen om det regna. Dei venta tålmodig. Uganda har gitt meg et mye større perspektiv på verden. På hvor stor Gud e, og hvor liten ej e. Det utrolige e at siden Gud e stor, kan han bruke lille meg. "

Bloggen får ny adresse snart. Link blir lagt ut her.
Takk for: Bønn, At dokke tar tid te å lese det her, og en ekstra takk for alle kommentara=)

Bilde fra avskjed, hjemmehelg, og Hald kommer seinere.

Tidenes blogginlegg.

2008-03-28T01:57:00.000-07:00

For et par uke sida var ej nok en gang i Gulu. For en opplevelse. Ej prøvde meg som evangelist. Så mange som 13 stk blei kristen pa to daga. Ej blei i tilegg introdusert som en tannlege, som kom heilt fra Norge til Gulu. Joda. Vi måtte være litt taktisk sa tannlegen ej gikk ved siden av. Dei vil ikkje høre på en 19-årig student. Fra Norge, som blei med på mission på rein refleks.

Gulu var full of “Miracels and signs”. For første gang var ej vitne til helbredelse på svært nært hold. Folk som ikkje kan gå, begyndte å hoppe. Ei dame som ikkje kunne bevege overkroppen skikkelig kun vri, og vende på seg sjøl så mye ho ville. Veit jo at det skal funke med helbredelse i prinsippet. Men å sjå det slik som det her, styrka meg på mange måta. Helbredelse funka!

På et av møta vi hadde, blei taleren slått i ansiktet med knyttneven til en alkoholiker. Etter ei stund kom samme mannen tilbake. Da hadde han tatt på seg ei hvit kappe. No sa han at han va Gud. Det er så vanvittig mye fyll der nede. Vi snakke med en balkoholiker. Han bestemte seg for å bli kristen. Vi utfordra han til å helle ut vodkaposen han hadde i hånda. ”Bare den ene her, sa han”. Vi skulle til å forlate han. Han blei i alle fall kristen. Men det stakk meg at, viss det der skulle være den siste, blei det nok heller den første på alle dei siste som deretter kommer. Etter en liten diskusjon bestemte han seg for å helle siste resten ut av posen. Det va konge å sjå på!

Markus16.15: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror. I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål.

Ser for meg at disipplane på Jesus sine daga, gjor det litt på samme måte. Føltes verfall stort at vi kunne be for noen, a dei blei friske. Vi fortalte om Jesus, og dei blei kristne. Ikkje alle, men mange. Større enn ej kan fatte egentlig.

Mission Camp.Bilde 3

20-24 mar. 08

Dagens sporssmal. Kenn befinne seg bak meg? Send inn svar som kommentar!

Eirik i Hellelujah stemning!

Den fantastiske Lake Victoria.

Vi dro ut til Gerenge, Focus sitt treningssenter på Onsdagen for å gjøre alt klart. Fire fulle daga med god undervisning blei gjennomført. I tilegg hadde vi masse gøy. Volleyball og Fotball brukte verfall ej mye tid på. Tok veldig av!

Temaet va henta fram Jesajah 6.8

Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?

Da sa jeg: Se her er jeg. Send meg!

Sam snakka blandt anna om disippelen Peter, som elska Jesus. Han gjorde mye feil. Slik som dei fleste. Han tørte i alle fall å våge seg frampå. Jesus brukte han fordi om. Peter hadde ei kone. Eineste Peter visste va at det va noe veldig ekstraordinært med personen Jesus.
Man treng ikkje dra til landsbya med rare navn for å være misjonær.
Et frø kan utrette mye(Tolk det som du vil!)
2 prosent av en befolkning kan forandre samfunnet.

På søndagen hadde vi en fin påskegudstjeneste.

1.Kor 15.13

Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro meningsløs. Da har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort hvis da døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkligste av alle mennesker.

Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For. liksom alle død på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.

Culturenigth

Vi larte gruppa va"Det bobler inn i meg" Det sa nok mer ut som en norsk russefest, enn noe Jesus dans. Morsomt va det verfall.

Jentene slo seg laus. Med hula, hula skjort. Svart morsomt.

Michal, og meg.

Fotballkamp.

Kjørte tilfeldigvis forbi stadion når ej så det va mye liv der. Det va treningsskamp mellom Uganda, og Lybia. Ej hoppa derfor av Taxien i ei fart. Fikk bilett svært fort sida ej e hvit. Prøvde å forhindre den forskjellsbehandlinga, men dei va svært bestemt på at ej skulle inn. Trodde vel ej va talentspeider.

Kampen va grei nok. Uganda spilte veldig bra å leda 1-0 eter scoring i begynnelsen av 2. omgang. Dessverre utligna Lybia til 1-1 på overtid, etter et heldig frispark.

Kyllingslakting .Bilder1

Hushjelpa vår Maggie va hjemme i landsbyen sin i påska å kjøpte en kylling. Den fikk spasere fritt rundt på marka vår. Men plutselig. En dag var det vekk. På en eller anna måte hadde den klart å komme seg under gjerdet. Familien vår kontakta naboa, og kjente om den forsvunne kyllingen. På Onsdag banka noen på porten. I hånda hadde dei en forskrekka kylling. Flukten endte i døden for den stakkars kylling. Om den står opp igjen e uvisst.(Siden vi e i påskehumør).

For slakting. Kyllyng, Kylling-Hvor er di tvilling?
Problemet va bare at ingen av oss hadde slakta en kylling for. Ej va ganske gira, men lot for en gangs skyld fornuften styre.
Som du kanskje forstar. Etter slakting. Ej ville filme slaktinga, men hushjelpa tok saken i egen hand.

Ej får min del ser fram til nydelig kylling til kveldssmat=)

Forkynneren 3.22

Jeg så det beste mannen kan gjøre er å glede seg i sitt arbeid, det er den lodd han har fått. For hvem lar han se det som siden skal komme?

Håpe alle hadde ei flott påske.

Ei helg i Nord Uganda

2008-03-06T00:27:00.000-08:00

Vi e pa vei til Gulo i Nord Uganda. Et distrikt med ei ufattelig fortid. I jakten pa makta i landet har rebellen Kone, kidnappa sma gutter til a krige for seg. De blir trent opp til a drepe. Damer har blitt voldtatt. Jenter brukt til a tilfredstille gamle menn.

Freden har na komt til Nord. Det har verdt to ar uten krig. Vi blir fortalt at folket fester, og drikker som om det aldri skulle verdt noen krig der. Ofte er det slik at damene jobber, mens mennene drikker.

Vi skal delta pa en konferanse for studenta. Vi far ogsa et glimt av sara som krigen har satt. Barn uten klar, uten mat, oten foreldre. Verden e sa vanvittig, vanvittig sjuk.

Vi sette oss i bilen. Ber ei bonn. Og Gulo: Here we come!

Snyltera!

En bil med samme last, hadde kjort i grofta lenger framme. Store kornsekka hadde sprukke.

Buss i farta. Ma kjore pa sida for a unnga alle humpane. Heilt vilt. Sa ut som han kunne kolve verdt oyeblikk.

Hjelp!!!

Var Ugandiske venn Justine, e glad i a sove.

Smajentene i baksete.

Det e kveld, og i narma oss veldig Gulu.

Endelig framme. Mat smakte veldig, veldig godt. Tror det va nokke me ris. Det e verfall det vanlige. Konkuransen om a vare rarest, vant Margrethe med glans.

Vi blei tvunge i oss kafe, og te hoss ei jente, som e "Mama" pa universitetet. Det betyr at ho e leder for mye av det kristne arbeidet pa skolen. Etter a ha spurt meg en gang, og ehj takka hofflig nei, sto plutselig den varme koppen med kakao framfor meg. Trodde No, betydde No overalt ej.

Konferansen va vel egentlig ikkje sa fantastiskt mye a skrive om. Den handla om"Hvordan vare et lys pa Campuss". I Uganda bor dei fleste universitets studentane pa internat. Det kan vare veldig toft, og overleve som kristen pa Universitetet. Ei dame fortalte at ho va den eneste kristne pa et rom med tre andre jente. I helga dro ho hjem, siden romvenninene hadde besok av kjaresta om natta. I tiligg blei ho latterliggjort. Ho ville helst flytte. Men bestemte seg a be for dei, og leve sitt eget liv som kristen. No har to av tre blitt kristen, fordi dei sa det forbilde ho va.

Pa vei fra Conferansen til der vi skulle sove, hadde vi fotosession bakpa lasteplanet. Mikael, Joanna, Maggi, Justine, Maggi, og meg satt bakpa. Maggi fikk oppgava med a fa alle fire inn pa et bilde. Her kan du se hvodan det gikk:

Ja. Det va stralende. Eller ka?

Mikael, som har ansvar for Focus arbeidet i Nord-Uganda hadde en vanvittig bra tale om ka det kosta a vare kristen. Noen tror at nar man blir kristen blir alt perfekt. Spesielt her i Uganda er det et stort problem med"Prosperity teaching". Mange forkynne at hviss du blir kristen, skal du fa materiell rikdom. En ej hort sa det slik" God is the God who realize passports, and wealth" Hvis vi lese litt i bibelen, ser vi at det kan vare motsatt. Mange blir forfulgt, og drept fordi dei e kristne. Noen ma gi avkall pa andre ting, for a gjore det Gud vil. A vare kristen e a ga i stikk motsatt retning i forhold til dei fleste andre. Det kan vare tungt. men Jesus har jo lovt oss at en dag skal alt bli perfekt. Her pa jorda har han lovt oss fred, og glede midt i stormen. Han har ikkje lovt at vi alltid skal vare mette, og materiellet rike.
Luk.9.23
Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet. 27 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»

Vi har alle var spesielle mate a be pa. Ikkje sant, Margrethe?

Vi matte opp a presentere oss. Huska ikkje heilt ka ej sa, men va vel no sann som det her:" My name is Christian. I am from Norway. We are attending a program in crosscultural communication. First we was i Norwas for six weeks. Now we are on praktice here in Uganda. We have been here for five months, and have one more month here. Than we are going back for telling people about or ecpirience here" Akkurat den setninga kan ej ganske godt, etter 5 maneda her nede.

Vi Besokte en Camp for mennesker, som har fatt odelagt husa sine i krigen. De fleste har dratt hjem, men noen har ikke noe a dra hjem til. De foretrekker derfor a bli varende. Utrolig a sei det, men det foltes som om vi va pa vei inn i et museum. Lure pa hvordan de opplever det nar vi gar der som turista a ta bilde. Ikkje noen god folelse

Dammen her blir brukt til a vaske seg i, og til drikkevann.

Kuene sa tre hvitinga pa tur. Da blei dei sint. Dei pusta pa oss, og det begyndte a springe etter oss. Heldigvis blei dei roa ned av en innfodt. Men ja- Ej har det me a bli forfulgt.

Vi gikk ogsa inn pa et sjukehus. Der sa ej to tvillinga. Dene ene gutten la innpakka i et pledd. Han er ekstremt tynn. Broren har verdt heldigere. Sakte, men sikkert har han begyndt a vokse. Han overleve nok, men broren har liten sjangse. Dei e fire maneda gammel.

En veldig innteresann tur. Har sett den morkere delen av Uganda. Neste Onsdag drar ej tilbake. Skal vare med noen studenta som skal opp a gi legehjelp og klar. Ej har tenkt a vare journalist. Kommer mer neste uke.

Misjonskrig

2008-02-18T05:33:00.000-08:00

Jeg er på misjonsuke med universitetet jeg jobber på. Førti Ugandere og en nervøs nordmann har dratt den tre timer lange turen fra Kampala til Nakazongolo. Turen går på humpete veier. Jeg lener meg mot vinduet, men merker fort at det ikke er noen god ide. For hver hump slår jeg hodet hardt i vinduet. For å slippe unne en alvorlig hjernerystelse, inntar jeg vanlig posisjon.

Nakazongola, et distrikt med en skremmende virkelighet. Heksekraft har satt det lille lokalsamfunnet i ubalanse. I jakten på mening med livet påkaller mange djevelen. Når mørket brer seg over distriktet, begynner mange med sin djeveldyrkelse. Den lokale kongen bruker heksekraft til å styre befolkningen. Han ansetter barnesoldater, til å passe på hjemmet sitt. Politiet har liten, eller ingen makt. De er redde for hekse kongen. Dødsfall blir kun etterforsket, hvis de pårørende vet hvem som har gjort det.

Ofrer ungene sine

Jeg har hørt historier om foreldre som ofrer ungene sine til djevelen. Da skal de bli rike, tror de. Flere tror at djevelen er sterkere enn vår ene Gud. Det er derfor vi er her. For å vise menneskene her at det fins en som er sterkere, en som vil gi dem håp, og styrke i en vanskelig hverdag.

Vi er i krig

”Dette er krig” blir jeg fortalt. Vi er her for kun et oppdrag: Vinne sjeler, for evigheten. Løse mennesker ut fra et liv, kontrollert av djevelen selv. De første dagene skal vi faste. En virkelig utfordring, for en lite rutinert faster fra Norge. Eneste måltidet, som blir servert de første to dagene er kveldsmat. Ris og bønner.

-Hvor er gaffelen?

Vi er på krigsmarka. Her bruker vi fingrene.

Om kvelden har vi møter på en scene, som er satt opp i landsbyen. Rundt 500 personer kommer hver dag.

På formiddagen går vi for dør til dør evangelisering. Vi forklarer dem at Jesus er vår eneste vei til himmelen. De fleste har hørt om kristendommen her, men få vet hva den virkelig går ut på.

Mange nye kristne.

Mange blir kristne i løpet av uken. Det rører meg når ei gammel bestemor, tar med seg alle barnebarna fram for å si at hun har blitt en kristen. Et valg med evighets betydning. Det har ikke noe å si når man bestemmer seg. Bare man bestemmer seg for det. Flere vender seg bort fra djevelens påvirkning. Kampen blir vunnet under bønn. Forbedrene kommandere djevelens demoner ut fra folk. Det er ikke tvil om hvem som er sterkest. Gud er sterkest.

En spesiell uke. En minnerik uke. Jeg tror ikke jeg forstår helt hva jeg har verdt med på. Men noe forstår jeg. Det nytter å be. Det nytter å fortelle om Jesus. Vi må nå alle med evangeliet. Hvis ikke vil andre nå dem med falske Guder, og falske sannheter. Fattigdommen menneskene lever med , får dem til å søke hjelp ovenfra. La oss sørge for at de får hjelp fra den eneste virkelige gode Gud. Han som kan gi oss et liv etter døden

2008-02-07T04:14:00.000-08:00

Ej har fatt meg nytt kamera. Noe som har resultert i et inferno av bilde.

Daniel. Min gode kompiss, og helt.

Vi var a skulle teste ut internett. Han har aldri brukt ei data maskin for, sa det va vanskelig a lare han. Etterpa spiste vi is pa Nandos. Da ej spurte han ka is han ville ha, blei svaret slik.
-The biggest!

En dag med Jon Macho(Macho Jon)

Jon er en av de, jeg har sakalt disipelship med. Sondag dro vi pa en resturang a spiste. Utsikta fra resturangen var kanskje litt mindre idyllisk, men ellers var det en bra plass a tilbringe Sondagen pa. Pa kvelden blei det fotballkamp pa tv mellom Ghana, og Nigeria. Spennende!

En Tirsdag morning gjennom et bilvindu.

Pa vei til jobb kjorer vi gjennom en av Kampalas mange slumomrader. Jeg knipsa gjennom bilvinduet.
Her blir bilene vasket. Ikkje veldig reint vann.

Boddaforer klar til en ny lang dag pa jobben.

Tyngda er stor, men motet er enda storre.

Barneprosjektet

Jeg tenker

2008-01-24T07:51:00.000-08:00

At mennesker her nede pavirker meg. At jeg blir trist nar jeg horer om julemiddagen, som gikk i vasken da strommen gikk samme vei.

At jeg blir frustrert over alle som spor meg om hvordan de kan komme til Norge. Til Paradis tror de. Mer og mer ser jeg at det er jo et paradis som venter meg hjemme i Norge. Jeg har mat, klar, tak over hodet, ei god seng og et sjukehus like ved, om jeg skulle vare sa uheldig a dette ned fra et hjerde a fa litt vondt i armen.

Pa boddaforerene som kjorer sin moped fra atte om morningen til ti om kvelden. De kjorer bokstavelig talt for livet. Likevel har de smilet, og humoret.

Pa latteren, som ikke er avhengig av om man har penger i banken. Pa takknemmeligheten de viser nar jeg gir dem 1000 shilling, istedet for 700. En forskjellpa ei norsk kr.

Pa hvor glad jeg blir nar bodda forerene onsker meg og Eirik velkommen hjem, etter a ha verdt vekke ei uke.

Pa smerten jeg ser nar sma barn barer tunge vanntanker hjem til familien. De er helter de.

Pa at sma barn dor av malaria. Medisinen som kan barge dem koster 30 norske kroner.

Jeg blir flau nar jeg tenker pa landsmenn i Norge som sier:" Hvorfor i all verden skal vi hjelpe de i U-land, nar vi har mennesker som lider her hjemme"?

I Norge far enhver uteligger penger til a finne seg et sted a bo. Men de bruker de heller pa rusmidler. I Norge far du hjelp nar du er sjuk. I Norge far du klar nar du trenger det. Mat nar du kjenner deg litt sulten.

I Ugandas hovedstad Kampala ser jeg en mann uten fotter. Han strekker fram handen. Et smertefult skrik om hjelp.

Jeg ser unger som sprader uten klar. Om de har det, er det i tilfelle bare sma filler.

Jeg ser gatebarn som springer etter meg, der jeg haster gjennom mylderet av folk. " Give me, Give me", roper de.
Jeg gar videre. Vissheten om at noen bakmenn far alle pengene gjor at jeg kan passere. Men det gjor intrykk.

Unger som tilbringer natten sammen med en hund.

Pa en resturang i Kampala blir en unge slatt i oyet med en hengelas. Jeg lukker oynene. Jeg blir kvalm.

Hva kan vel jeg gjore. Hva er det med livet mitt jeg kan forandre pa. Jeg bestemmer meg for a fa meg et fadderbarn. Alle kan hjelpe en.

Freetime.

2008-01-07T08:51:00.000-08:00

Mye skjer i Afrika for tida. Tenke ej tar det mest dramatiske først. Som dokke kanskje har lest og sett hjemme i Norge, e det ganske mye opptøyer i Nairobi. Vi ankom Nairobi 1. Januar, og trodde vi skulle vær her i to uke. Men slik blei det ikkje. Vi har altså blitt evakuert. Det høres ganske dramatisk ut.. Dro fra den misjonsstasjonen i Nairibi kl 6 om morningen, Torsdag. Flyet gikk ikkje før kl 6 om kvelden , men vi måtte vær tidlig ute, fordi det va venta at situasjonen kan forverre seg i løpet av dagen.

I Kampala skal vi bo på hotell i to uke. Om ei uke begynne infield, som altså er flytta til Kampala. Opptøyene i Nairobi oppstad etter presidentvalget. Ej har hørt rykte om at det va 120% valgoppslutning nokken plassa. Da e det kanskje ikkje så rart at nokken påstår det har verdt valgfjusk pågang. Fleire e drept, men dei største problema e i slummane. I Nairobi e det slumma på over en million folk. Politiet har stengt slummane. Kenyansk fjernsyn vise ikkje nokke av opptøya, eller mer om valget. Det gjør dei for å hindre at folk blir enda sintere.

Det va den kjipe biten.

Siste ukene har det skjedd mye kult.

Fokus Julefest

Stem(short time expirience ministry)staffet som består av oss norske, og to ugandera hadde ansvar for denne begivenheten. Vi hadde flere kule leika, men kulest av alt va nok det norske innslaget med en norsk julesang. Vi spilte munnspill til. Tok ”dessverre ikkje opp det innslaget”

Ja altsa. Maureen hadde bursdag, og fikk servert kake forst.

Team Uganda i storslag. Glade jul, og glad dans

Irick og meg laga norsk sjokoladekake. Vi har fatt litt nok av den ene kaka, som bruka a bli servert. Den e torr, a ikkje veldig god.

Margrethe i julestas som ho a johanna hadde kjopt inn.

Juleaften

Juleskuespill i kirka.

Kinaresturang.

Gaveåpning.

Inger Johanne og Margrethe laga Pepperkake.

Irick i storslag

Inger Johanne e mega fornoyd med trekurva vi fikk fra Focus.
Lykkelige jul. Ej spiste ei skal med biffkjott. Litt trist, men ordna seg da ej fikk desserten, som va is=)

Ikkje nokke juletregang i ar. Veit du blei skuffa over a hore det mamma. Men vi far finne oss et tre a ga rundt nar ej kommer hjem=)

Zanzibar.

Vi kosta på oss ei uke på ferieøya Zanzibar ved Tanzania. Hadde ei super uke.

Godt nyttar=)

Safari

2007-12-22T08:12:00.000-08:00

Dag 1. Eirik, Margrethe, ej, Inger Johanne og hennes opphav dro fra Kampala Tirsdag morning, og satte kursen mot Matshon falls, som ligge i den nordlige delen av Uganda. På veien dro vi innom et kulturminne i Kampala. Her fikk vi blant annet se Verdens største hus, laga av gress. Det var nok ikkje midt i blinken for gressallergien min, men det var verdt det. Guiden fortalte oss at det tidlige Bugands folket, hadde sitt tilholdssted her. Buganda blei senere til Uganda, som landet hete no.

Gress hytte

Turen gikk videre til Matshon fall nasjonalpark. Turen gikk på en til dels humpete veg. Vi kom fril et nydelig hotell ved Nilen rundt kl 7 om kvelden.

Dag 2. Det var klart for game driving. Nasjonalparken er fullt av ville dyr. Ej fikk en følelse av at ej va midt i løvenes Konge filmen, der vi kjørte rundt å så på alt fra Løve til vortesvin. Guiden sa før vi dro, at han ikkje kunne garantere at vi så noe. Vi hadde ikkje noe avtale med dyra, sa han. Men dyr fikk vi se:

Flodhest. Fikk beskjed om a holde meg unna!

Ser du den?

Hvis ikkje: Det e ei love=)

Buffalo. Mange, mange, mange.

Slik ser en elefant ut forfra.

A her e den andre enden. Ser du Maggi?

Uganda--> Min drom-->Din drom?

Båttur på Nilen. Før båten kom, presterte ej å bli forfulgt av ei ape. Den va en meter fra å bite meg. En ganske sjokkerende opplevelse. Det Eirik tenkte på, mens ej sprang for livet va å ta bilde. Vi har altså bevis. Les mer om hendelsen her http://www.eiriksoldal.blogspot.com/

Båten fikk problem. Ej trodde først vi måtte hoppe i livbåtane. Det var ikkje noen livbåt å se, så ej va redd ej måtte bade med krokodille, og flodhesta. Heldigvis klarte båten å komme tilbake til land, uten støre problem.

Krokodill

Vi bytta hotell om kvelden. Det nye hotellet var mega eksotisk. Vi bodde i små hytte. To og to. På altanen på hytta hadde vi utsikt over Nilen. Konge, heilt til det begyndte å regne noe voldsomt. Døra va egentlig bare et mygnett. Så det blei litt vått kan du si. Veien fra hytta til resturangen va ikkje veldig lang, men vi rakk å bli ekstrmt våte på den turen. Vi fikk tross alt en god treretters middag.

Iriciric. Min gode venn, og samboer.

Dag 3: Det var klart for Sjimpanse Tracing. Vi gikk inn i Ugandas djupeste jungel. Stor opplevelse. Sjimpanse e 99 % menneske. Ganske vilt. Dei kom dessverre ikkje ned på bakken, men vi så dei i kikkert. Dei e veldig store. Glad det ikkje va en sjimpanse som fulgte etter meg.

Sjimpansene va oppi trarne. Blei vanskelig a fa tatt bilde.

Turen hjemover blei sterk kost for bilen. Clutshen blei ødelagt, så vi måtte innom et verksted på veien hjem. Der skreiv Inger Johanna, og Maggi bokstava med kroppen i skyggen.

God Jul=)

Safari

2007-12-15T05:44:00.000-08:00

Vi var pa Safari fra Tirsdag til Torsdag. Konge. Skal legge ut mer om safarien etter hvert. Stikkord
-Janbavian

Ei travel uke

2007-12-03T07:44:00.000-08:00

Det har vert lite blogging fre denna kanten på ei stund no. Beklager for det. Men ej har det travelt. Veldig travelt. Nokke som ej egentlig e glad for. Da blir det lita tid til å tenke. Men no har ej altså satt meg ned. Mandag er fridagen min.

Ka har skjedd siste uka?

Lordag-->Barneprosjekt på Fokus. Etter det dro heile teamet på Garden City. Da ej kom dit følte ej at ej va på en anna planet. Det kunne likegodt vert rike Norge. Dei har alt der: Kino, Bowling, butikka osv. Vi skulle ha bibelgruppe ilag der. Ej hadde opplegget på kameraet mitt, men batteriet sa plutselig stopp. Blei altsa ikkje heilt ferdig. Vi avrunda kvelden med bowling. En Norsk kveld, kan man vel sei.

Søndagà Ej va på Gudstjeneste i ei kirke som hete KPC. Den holder til i et rom på nasojnalstadion. Skal ikkje legge skjul på at valget på å dra hit, var på grunna i noe anna en selve Gudstjenesten. . Stadion e stor. Har kapasitet på 40000 tilskuere. Gressmatta var strøken. Ej tok med meg et gresstrå derfra.

Mandagà--> Min studiedag, men ej va ikkje så gira å å lese så mye. Ej va passasjer med en gutt, som spilte på et storlag her i nærheten. Dei e faktisk i øverste divisjonen her nede. Ej sa at ej spilte fotball, og det blei til at ej fikk være med han på trening. Dei hadde spilt kamp dagen før, så vi spilte ikkje mye fotball. Det va løping, og teknikkøvelsa. Ej må ha sett vilt sliten ut, for ej fikk minst ti spørsmål som det her:

--> Are you tired?
-->Have you eaten today?

Jeje, slik e det å være hvit i et land der omtrent alle e svarte.

Tirsdagà En vanvittig dag. Ej va først på kontoret til kl 3 om dagen, så skulle ej ha Disipelship med en person. Disipelship går ut på at vi skal hjelpe dei til å vokse som kristne. Ganske utfordrende, men ej syns det e spennende. Ej asvslutta kvelden med to bibelgruppe. Da hadde ej verdt vekke fra huset i 16 tima. Ej trodde det va sjukt, men det e vanlig her nede. Verdtsforeldra våre drar tidlig om morningen, og e ofte ikke hjemme før ni om kvelden.

Onsdagà--> Har starta ei fotballgruppe på universitetet. Vi var 15 stk der på Onsdag. Vi hadde det supert. Studentane e midt i examensperioden, så det e bra å få rørt på haudet.

Fredag feira vi bursdagen til en venn av oss. Han hete Robert, og gikk på Hald i fjord. Fikk merke litt av virkeligheten til barn her, da vi satt på en resturang. Den lille ungen ville selge oss ei gammel badevekt, men blei jage vekk av betjeninga. Dei piska han med en sykkelås.

Chogm er ferdig. Vi merka ikkje så mye, bortsett fra at det va lite folk i byen om kvelden. Det va Publick holidag, og mange satt hjemme å så dronninga på tv.

Alice og Sam sin en maned gamle gutt. Sam e lederen var.

Peter og Daniel. Dei bor i huset til Sam. Dei hjelpe til med husarbeidet. Kjempefolk!

Unga pa barneprosjektet.

Okse fobi.

2007-11-22T07:31:00.000-08:00

Mange opplevelser den siste tida..

Sondag tok ej meg en tur I nabolaget. Skal ikkje ga langt for man kommer til jordhyttene. En gutt ej gikk forbid spurte meg:
--Why do not white people suffer?

Bra sporsmal, tenkte ej. Gutten va sapass langt fra meg at ej ikkje sa d et som nodvendig a svare pa det sporsmalet. Hvite folk hard et nok vondt dei ogsa, men dei fleste av oss far I alle fall mat. En far ej snakka med, sa at han va fornoyd viss han og familien fikk kveldsmat. Slik er livet for mange her. Dag for dag. Maltid for malted.

Etter ei stund fant ej ogsa noen gutta I omradet, som ej spilte football med. Da ej skulle ga ned til huset der vi bor, kom det plutselig ei okse lopende etter meg. Ej blei jo dodsredd, og sprang alt ej klarte. Noen mannfolk stod a bygde et hus I narheten, sa ej sprang bort til dei. Gjett om dei lo. Hviting med okse etter seg. No ler dei hver gang dei ser meg.

Et anna fenomen her need e at det e loshunda over alt. Ikkje sa veldig artig egentlig. Hunda e konge, men dei skal helst vare skjora fast.

Chogm har komt til Kampala. Noe a merke seg.
à Trafikk politi med hvite dressa.
à Soldata over alt.
àVeiane til byen stenges tidlig om kvelden.

Pa Lordag drar forovrig dronninga hjem igjen. For den tid har vel politiet skifta dressa fleire ganga.

Bursdag ved Lake Victoria.

2007-11-12T02:09:00.000-08:00

Over ei uke har gått. Noe som betyr at et nytt blogginlegg fra andre sida av jorda har funnet sin vei ut i det uendelige landskap av datamaskine verden over. Du kan no begynne å nynne på sangen” Trivast best i åpent landskap” Det er i alle fall noe ej har kommt fram til etter seks uker i Uganda. Kampala er et særdeles tettbygd landskap. Det var derfor en enorm befrielse a tilbringe forgje helg på ”leadership” training i Gerenge, like ved den nydelige Victoriasjoen. For en gutt som er vokst opp ved sjoen, for ikkje a si i sjoen var det en virkelig opptur a fa en ordentlig dykkert. Vi bada, og hadde det som fisken i vannet. Naturen utafor Kampala e frodig. Slik du tenke at Afrika skal vare.

I lopet av helga fikk vi mye nyttig trening om kordan vi kan bli bedre ledera. Ej veit ikkje om ej e en typisk leder, men alt kan jo læres. Tror ikkje Stoltenberg va statsminister da han blei fodt heller. Ej hadde forovrig ansvar for sporten på leiren. Noe som gikk stort, selv om den nye vollyballen ej hadde kjøpt hadde sine problemer. Ej og en deltager sprang fleire kilometer for å finne en plass der vi kunne pumpe den opp. Skuffelsen va derfor stor da det viste seg at den hadde hull. Ej va blitt lurt!

Sondag hadde ej bursdag. Blei vekt kl halv seks av resten av teamet. Dei sang bursdagsang. Ej va nokke trøtt, men gla blei ej.

Presanga:
· Kjeks,
· tegneskjerm,
· romantick edition med Titanic, The Beach, og Romeo og Juliet. ( Fordi ej hadde komt i skade for å sei at romantiske filma ikkje e sa verst, og at ej og pappa har sett Nothing Hill ilag.
· Melkesjokolade fra Norge. Ganske imponert over Eirik som ofra et lite stykke av fedrelandet vårt til meg.
· Aafk bokser.
· Nydelig fotoalbum=)
· Fantasi.

Mandag lage ej og Eirik tidenes norske sjokoladekake. Vi fant norske ingridiensa på et supermarked i nærheten. Kaka blei servert til stor begeistring på Fokus – kontoret på Tirsdag. Etter denne store suksessen planlegge vi å starte norsk bakeri i Kampala.

Fredag fikk ej erfare en vesentlig kulturforskjell i forhold til Norge. Lørdag va det meininga et ej skulle rafte i Nilen, som en del av ei ledertrening på universitetet. Da ej fikk meldinga på fredagskvelden om at det va en ”sligth change”(lita forandring), trodde ej at oppmøtetidspunktet va endra. En telefonsamtale fikk imidertidlig stadfesta at oplegget va avlyst. Ej e vant til en direkte språkbruk, men det viktige her e at spraket skal late bra for dei som hore pa.

Gårsdagen va det Fokus- samling for unge Fokusledera. Alle 25 gjestane blei introdusert. Ej skal ikkje skryte på meg å ha verdens beste hukommelse, men likevel: Det e vanskelig å huske navn! En pinlig situasjon som har gjentatt seg i ulike varianta e den her:

Ej treffe en person på universitetet
-Hello.
-Hello.
- How are you?
- Fine thanks. How are you?
- Fine Thanks. Do you remeber me?
- Ej tenke: Kenn e det? Kor møtte ej han?
- Etter noen pinlige secund forklare ej at det e sa mange nye navn her, at det e vanskelig å kunne alle navna.

Til mitt eget forsvar huska ej navna til dei personane ej har hatt mer enn en hei-hade samtale med. Det har verdt mange slike samtale her nede. . Det e vel sånn det e å være ny, der alle e ny for deg, men du e den ene nye for dei andre.

For dei som lure pa om ej har det bra, kan ej sei at det har ej. Noen ganga lengta ej hjem, men ej vil jo var her. Et onske om a lare mer om meg sjolv, og verden gir meg styrke i hverdagen. Gud e ogsa ei klippe a vende seg til.

Ps: Takk til Eirik for lan av bilde. Han e min egen kamramann her nede. Prove a ta bilde sjol me, men idag kjore vi kvalitet=)

Are you ready for Chogm?

2007-10-29T06:03:00.001-07:00

Kampala er i spenning. Om to uker arrangeres Ghogm. Et møte mellom Ugandas president, Dronningen av England og tusenvis av delegater. Ugandas regjering, og befolkningen gjør seg klar. Nå skal de vise verden at Uganda er et godt land å bo i. Noe som har resultert i at gatebarn mellom flyplassen Entebbe og hovedstaden Kampala er blitt flyttet vekk. Veien som Dronningen og delegatene skal kjøre å er forbedret. Per dags dato er de veiene, de eneste uten hull i.

Synet på dette storhetsmøtet er mange. En jeg snakket med på bussen en dag sa at det var bra. Nå blir det i alle fall gjort noe. Det blir bygd hoteller, veiene utbedres og gatene blir vasket. Men hva skjer når Dronningen har dratt? Noen ser for seg at gatebarna kommer tilbake, gatene blir skitne, og veiene blir humpete igjen. For de er bare tettet igjen for å holde den helgen Dronningen er her.

Musolini, presidenten i Uganda har aldri hatt det så trevelt med å løse konflikter som nå. Hvert et problem skal ut av verden, fortest mulig. Hvorfor? Jo, Dronningen kommer.

Så hvorfor denne galskapen? Kan ikke dronningen få se hvordan de virkelig er i Uganda. Søppelet langs veiene, de foreldreløse barna og kampen menneskene her kjemper hver dag. Ikke kampen om å bli populær eller godtatt. Men kampn om å overleve til neste dag.

Kanskje hjelper det å spørre seg selv. Hva ville du gjort hvis dronningen av England kom på besøk?

Are you ready for Chogm?

2007-10-29T06:03:00.000-07:00

Endelig=)

2007-10-29T05:51:00.000-07:00

Jesus i hverdagen.

2007-10-20T06:47:00.000-07:00

Et kristent mote her i Uganda e noe ganske anna enn det ej e vant til. Ikjje bedre. Ikkje darligere. Bare annerledes. Gudstjenestane vare i opp til 3 tima. I lopet av to ei halv ukene vi har vert her, har vi hort noen tala. I lopet av ei anndakt har taleren, satt Prais the Lord opp til hundre ganga. Eller mer. A det e ikkje tull. Det kan ga for seg pa den maten her. Jesus blei fodt av Jomfru Maria. Taleren: Prais the lord. Tilhorerane: Amen. Taleren: Praise the Lord-Amen osv. Det e verfall en god mate a fa folk til a folge med.

Pa Onsdag traff ej en Mann med navn Thomas. Han fortalte eg at da han va 14 ar, va han faktisk dod. Foreldra tok han til sjukehuset, og dei sa han va dod. Familien gjorde klar kista, og begravelse. Men Thomas horte ei stemma som sa: Folg meg. Assa fikk han livspusten igjen. I dag e han 23 ar. Han holder tala, og har gava a helbrede funksjonshemninger. Han gikk forovrig pa same bibelskole som Simon Moriss i England.

Det vlir bedt for vi kjore bil. Opp til fleire ganga i lopet av dagen. Utrolig bra! Trafikken e forovrig sa vill, at a be e ultra nodvendig.

Menneska som ej har mott hittil. Ber ilag med andre i alle situasjona, til alle tider. Der har vi nokke a ta med oss hjem.

Praise the Lord. Amen

2007-10-15T07:05:00.000-07:00

Hei.

Nokken daga har gatt. Det som kanskje e av stort interesse e at ej har vaska klar for hand. Forste gang i mitt laanfe liv. Nokke som har resultert i to store gnagsar pa fingrane. jeje. Far at ikkje mamma skal ta av, ma ej kanskje legge te at hushjelpa gjor storste delen av jobben. Men kanskje neste gang klare ej det aleine.

Sondag va det jubeleum for fokus. 35 ar. wehee. Ej fikk i oppgave a vaske alle stolane. Ma sei ej e godt fornoyd med egen innsats.

Ellers e ej a Eirik endelig bosatt med hosten. Ho hadde et virus av et slag. Gutten e ganske tulen, men da passa ej kanskje inn.

For dokke som vil ha litt storre refleksjona, ma ej bare sei at det kommer etterhvert.

Blir nok vanskelig a upploade bilde dessverre.
Har fjorarets ugandafolk noen tips?(sitte pa plenet no)

Mange intrykk.

2007-10-09T04:42:00.000-07:00

Forste uka her I Uganda har gatt fort. Foles ut some ej har verdt her lenger. Hver dag bestar av nye intrykk. Mye informasjon har blitt gitt. Ej og Eirik bor fortsatt med Sam(lederen for Fokus). Grunnen til det er at dama som skal vere vertsfamile for oss, kanskje har fatt malaria. Vi flytta inn til ho i dag, I morra, eller I lopet av uka. Det e kanskje det mest facinerende med Uganda hittil. Mye e forholdsvis usikkert, for man e mitt oppi det.

Noe anna som har forandret seg er at Focus kontoret gjerne vil prove ut noe nytt I ar. Det betyr at ej skal jobbe sammen med Margareth I stedet. Vi skal jobbe pa Kyambogo universitet. Eirik og Inger Johanne skal jobbe pa et annet.

Arbeidet vil I hovedsak dreie sego m nokke dei cale care grupper. Det e nokke lignende det vi I Norge kalla Bibelgruppe. Vi skal vare med a starte opp noen slike gruppe. Caregruppa e ei gruppe pa ca 12 persona. Der har man bibelsnakk, og man far et godt forhold til hverandre. Man drar ogsa pa familiebesok til dei i gruppa. Blir ogsa mulighet for sportsaktiviteter med gruppene.

Pa lordagene skal vi vare med pa et child project. Der skal vi etterhvert fa spesifikke oppgaver. Forelopig skal vi vare der for barna, slik de kan bli trygge pa oss. Skal ogsa pa besok til familiane. Prosjekter har over 100 barn. Mange har mista foreldra. Noen har aids. I lopet av uka har vi en studiedag, som vi bruker til a lese pensum. En dag skal vi ha helt fri.

Ej har spilt football med nokken muslima, rett ved siden av Fokus kontoret to daga pa rad no. Utrolig deilig! Ganske varmt, sa ej tar det nokke rolig. Hadde ellers ei enorm regnbye pa sondag. Vi spilte fotball under et telt. Det va overfylt av vann etter 5 min. Goy!

Dagen I dag e faktisk nasjonaldagen her I Uganda. Kan ikke si vi merka sa mye av det. Alt e som vanlig. Mye trafikk, og vanvittig med folk. Ejog Eirik kjorte Bodda-Bodda I dag. En motorsykkel som kommer seg raskt fram. I kveld har vi plana om a mote andre norske ugandafolk.

Intrykket av Uganda hittil.
- Mye folk
- Varmt
- Hyggelige folk
- God mat.
- Skittent.
- Folk e ikkje sa optatt av a reparere det some odelagt.
- Fattig
- Crazy trafikk.

Sa ej skulle prove a fa en litt bilde. Mye tekst det her. Men no hard et seg sann at strommen I huset hjemme hos Sam e godt. Sa det har blitt vanskelig.

Skal legge ut sa forte ej far ra.
Takk for alle kommentara.

Takk till alle som ber!

Hapa alt e bra hjemme.

dag 1

2007-10-04T07:12:00.001-07:00

Hei.

Da sitte ej pa en nett café I Kampala. Reisa gikk bra. Kom igar. Blei mott av Fokus folk pa flyplassen. Hyggelige folk alle sammen. Fikk nydelig mat. Hons(some ej trodde va kylling) og Matoke(kokt banan), som va mye bedre enn forventa. I dag hare j kjopt nytt sim kort, og blitt vist rund I byen. Tatt ut penga og lignende. Stifta bekjentskap me nokken locale, utafor der vi bor. For da brifa me det lille ej kana av Luganda. Oli otye?

I morra far vi vite mer om oplegget framover. Lordag, eller sondag mote vi hosten var. Dei har en gutt pa 4 ar. Ser fram mot det. Varmen e Ganske bra.

Bilde kommer etter hvert

dag 1

2007-10-04T07:12:00.000-07:00

Siste uka!

2007-09-25T12:23:00.001-07:00

Fra ej slo på datan til du lese det inlegget her, har det gått atskillige secund. For å ikkje snakka om tima. Eller skal vi snakka om daga? Poenget mitt e i alle fall: Om 1 uke, og 7 tima sitte ej på et fly som skal ta oss Ugandafolk den lange veien fra lille Norge, til det ukjente der ute. Høres kanskje idyllisk ut det her. Ja, å det e faktisk poenget. Der ute e en verden ej aldri har sett før, en virkelighet ej bare har hørt rykte om. Min romkompiss Moses har forklart nokke av det ej vil møte. Tiggera? Gatebarn? Sult? Ikkje veit ej, men inntrykka blir nok mange. Kor vi skal bo veit ej ikkje, men høre rykte om at det blir i en vertsfamilie med vakt på utsida. Når ej hørte det, va min første tanke: KULT! Om to uke sitte ej og Eirik godt planta i et Ugandsk hus, og venta på det første kultursjokket. Først kommer turistfasen, der alt e topp. Etter en måned eller to kommer det. Kultursjokket! Som dokke forhåpentligvis forstår e det her litt skremselpropeganda ovenfor meg sjøl. Forberedt? Forberedt ej? Nei, blir nok aldri det.

Uka som har gått har bestått av fleire begivenheta. Mye fotball e spilt i en ballbinge her i Mandal. Det va som ei oppladning til Menighetscupen som vi va med på i helga. Mitt lag som besto av Vegard, Roger, Rock,Joshua, Moses, og ej kom til 16- delsfinalen. Har ikkje tenkt å kommentere det nokke ytterligere, bortsett fra at vi slo det andre Hald laget 1-0 i en treningskamp.

Søndagen gikk med til Taikveld. En morsom kveld dr vi lærte en nokke spesiell sang og dans. Va utrolig morsomt. På slutten va det fotsesion med Taiklær.

Etter Taikvelden blei det cafebesøk med Johannes, Kjetil og Margrethe.

På fredag drar ej hjem. Det ser ej fram til, selv om ej har det bra her på Hald. Gler mg te å sjå folk igjen. Har også store planda om å sjå aafk-Tromsø på søndag. Mandag blir det å spille juniorkamp på Stranda.

Uganda?
Ej?
Om 8daga e ej der.

Men noe blir savna:

Fjell, og sykkel. Har dei de

Cathrine har dei ikkje.

Men mye bra har dei. Å mye som ej aldri har sett før. Mye ej bare har hørt om. Mye som vil gjøre inntrykk.

Fortsettelse følger!
Ps: Alltig gøy me kommentara.

Hjemreisehelg

2007-09-18T07:30:00.000-07:00

Forandringe e vel det som gjør livet spennende å leve. På grunn av at Uganda e rammet av den verste flommen på mange tiår, har ej og Eirik blitt flytta fra Lira i Nord-Uganda, til hovedstaden Kampala. Flommen har ødelagt diverse veifobindelse ned til Lira. Ej syns det e litt dumt, og litt bra. Vi bor nå nærmere den kvinnlige delen av team Uganda. I tilegg bor det to jente fra Act Now i Kampala. Det sosiale livet vårt får dermed flere norske impulsa. Nokke som e positivt. Ei og Eirik skal jobbe på et anna universitet, enn det jentene skal. Vi skal også være med på et barneprosjekt i lag med Inger Johanne, og Margrethe.

Denne helga hadde vi hjemreise helg. Utrolig konge å sjå folk igjen. Fredag spilte ej fotball i Strandahallen med Vestborg folka. Seinere på kvelden råna vi i bil. Lørdag va Cathrine, Arne, Pk, Asbjørn å ej på Bowling. Ej vant over Asbjørn, så han måtte kjøpe is til meg. Godt fornøyd:)
Etterpå va det sosial sammenkomst opp me tanta te Asbjørn. Tanta va der altså ikkje. Konge!

Søndag dro ej og Cathrine hjem til meg. Mamma sin hjemmelaga Pizza stod på menyen. Den va god.

Mandag stod ej opp kl 4 om natta. Tok fly 06.15. Godt fornøyd med at ej klarte å stå opp. I Oslo traff ej resten av Fokus gjengen. Vi besøkte Lags kontoret, og fredskorpset. Deretter dro Kjetil, Vegard og ej på Bowling. Vinneren skulle få gratis Pizza. Høyt niva på konkuransen. Vegard fikk 254 på to runda, mens ej fikk 250. Et surt tap, men fornøyd med ny pers.

Takk for ei bra helg!

Ps: Veit at bilda ikkje har nokken sammenheng me teksten!

3 uker til avreise

2007-09-05T01:47:00.000-07:00

Tiden mot avreise nærmer seg. Derfor passer det med litt info herfra. Siste uka har gått fort. Veldig fort. Jeg lærer mye nyttig hver dag. Kanskje mer nyttig enn jeg har lært noen gang før. I går lærte vi om Hiv Aids, og hvilke konsekvenser det for. Fattigdom fører til Aids, samtidig som man kan si at Aids fører til Aids. Uten medisiner, og informasjon sprer sykdommen seg raskt.

Ellers var Cathrine på besøk i helga. Utrolig uppmuntrende. Ho kjørte 16 tima vær vei for å komme hit. Imponert!

Som en del av opplegget her på Hald, skal vi drive en del informasjonsarbeid. Jeg skal ti dager til Nord- Norge neste sommer. Jeg har aldri verdt i Nord- Norge før, så det blir stas!

Tre uke til goodby Mandal, og Helo Lira i nord Uganda. Jeg gler meg til å endelig sitte på flyet, selv om det blir trist å forlate folk her hjemme. Jeg og Eirik får mest sannsynlig språkkurs i Lira! Skulle gjerne sagt hva språket heter, men må ærlig inrømme at det vet jeg ikke!

Ellers vil jeg benytte anledninga til å Gratulere Pappa med gårsdagen!

Teamkamerater, romkompiss og bilder

2007-08-29T07:23:00.000-07:00

In respect of my Englich friends here at Hald I will write something in English. My life at Hald is good. I feel like home here. Nice people all over. Lucky me it is many who like playing footbal here. First of all I want to present my teammates. Inger Johanne, Margrethe, Eirik and me will stay in Uganda together. Everybody are greate human beeings. Me and Eirik will have very much time together, since we are going to a cith five ours from Kampala. I think we will have a lot of fun together. In some way it will be like a partnership.

Here in Hald I have a good friend called Moses. He is my roomi. He is from Uganda. He tells me about his country. I am so lucky to meet him. Now i understand how lucky i am that lives in Norway. The people are suffering in Uganda.
My room is not very big. But it is okay. I think maybe I have too many things.
I also think that this is my last Englich letter. Tomorrow i will write something more, but than in Norwegian.

Hald Internasjonale senter

2007-08-23T07:43:00.000-07:00

For en uke siden kom jeg til Hald Internasjonale senter i Mandal. Den 3. Oktober klokken 06.30 drar jeg til Uganda. Jeg reiser med 7 andre studenter fra Hald. Jeg og Eirik skal etter planen tilbringe 6 måneder i byen Lira, nord for Kampala. Jeg skal delta i arbeidet til Fokus. De driver kristent arbeid blandt studenter. I tilegg til dette skal vi være med i diverse arbeid retter mot barn.
Hva får meg til å dra til andre siden av landet, og videre til den andre siden av kloden? Her er noe fakta om Uganda.

Befolkning (2004): 27 millioner innbyggere

Forventet levealder: 48 år

Halvparten av befolkningen er under 15 år!

10 millioner ugandere lever i abselutt fattigdom.

Barnedødelighet (under 5 år): 138 per 1000

Areal: 236 036 km²

Hovedstad: Kampala

Offisielt språk: Engelsk

Bruttonasjonalprodukt per innbygger: 270 USD

Myntenhet: Shilling (UGX)

Skrivekyndige over 15 år: menn 79 %, kvinner 59 %

Plassering på FNs levekårsrangering (HDI 2005): 144 (Human Development Index omfatter 177 land hvorav Norge er rangert som nr. 1)

Norske Redd barna karaktiriserer situasjonen for barna i Nord Uganda som verdens verste systematiserte overgrep mot barn.
FN karakteriserer nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt.

20% av jordas befolkning bruker 80% av ressursene. Noe som ikke stemmer?

Jeg håper 6 måneder i Uganda vil inspirere, og utvikle meg for videre arbeid. Jeg reiser ikke til Uganda for å frelse verden, men for å lære ved å gjøre noe.

Fortsettelse følger!